Natt til første juli 2007 kjørte en lastebil opp foran porten til skips- og riggverkstedet Qaility General Maintenance (QGM) i Sjarjah, De Forente Arabiske Emirater (UAE). Foran porten dumpet sjåføren to sementblokker. Eierene av QGM stengte porten til verkstedet på ulovlig vis og i strid med kontrakten. Det markerte begynnelsen på pengeutpressingen av det lille norske riggselskapet Thule Drilling. Pengeutpresserne var eierne av QGM samt internasjonale profesjonelle svindlere, se bl.a. Risc- og Schimbergrapporten, vedlagt mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten som Vedlegg 32.8 – Risc report on criminal activity; Vedlegg 32.11 – Schimberg Asset Tracing Report.
(Merk: Klikk på den blå skriften for å lese vedlegg/bevis)
En av svindlerene, Michael Howarth, som i 2007 var med på den ulovlige stengningen av av QGMt, ble i januar 2009 dømt til 3 års fengsel i Emiratene for forhold tilknyttet QGM og Thule. Dommen finner du i mitt Kommentar- memo til Bo- og revisjonsrapporten: Bevis 8
Den samme Howarth innledet tilsynelatende et samarbeid med NTM/instruerende bondholdere noe senere, i 2009; ca ett år etter at Thule hadde reddet både aksjonær- og bondholderverdier fra den samme Howarth (se menyen under bl.a. “bostyrer”, “Hjort” og “Chadbourne&Parke”). Dette samarbeide var åpenbart ikke forenlig med kreditorenes kontraktsmessige lojalitetsplikt overfor Thule og i strid med den eksisterende låneavtalen mellom bondholderne og Thule. Mer om dette og bevisene finner du bl.a. under Menyen “Advokater” og “Hjort”; QGM March 2009 Statement, QGM May 09 Stmnt.
MERK: I sitt bo-arbeide/rapport forbigår Bostyrer og borevisor alle ovennevnte forhold “i stillhet” i sin “omskrivning” av hvordan og hvorfor Thule til slutt gikk konkurs og hvilken rolle NTM/instruerende bondholdere spilte i så henseende. Øyesnsynlig passer ikke disse fakta og dokumentasjon som underbygger fakta inn i det bilde bostyrer og borevisor er tjent med å tegne i sin borapport om årsakene til konkursen.
Som det fremgår av vedlagte Risc-rapporten (over), var strategien til Michael Howarth og John Gurney at de skulle “steal USD 100 million from Thule”, og mente de hadde muligheten til å påvirke domstolen i Sjarjah gjennom det de selv betegnet i e-poster som “corrupt judges”. I denne sammenheng er det viktig å presisere at verken Thule eller undertegnede har noe grunnlag for å hevde at dommerne i UAE var/er korrupte. Tvert i mot viste de seg å være svært interesserte i å høre om forsøk på korrupsjon samt gjøre noe med det. Etter min erfaring var domstolen og rettsvesenet i UAE svært opptatt av at de rettslige prosessene skulle foregå på en korrekt måte og i henhold til loven.
Jake Schimberg, daværende CEO ved QGM, hadde følgende beskjed til Thule i forbindelse med den ulovelige stengningen:
…….sitat……
…Fuck you. It’s all your fault. Eat shit and die you arrogant noggie motherfuckers. Take your lackeys with you when you leave. Sincerely etc.
……sitat slutt…..
(Sitatet er hentet fra utkast til brev til Thule som Schimberg sendte til sin advokat Jonathan Silver i Clyde&Co.)
Thule’s advokater i UAE gjorde styret raskt oppmerksom på at det ikke eksisterte noe rettslig institutt i UAE som kunne sidestilles med “midlertidig forføyning” og som kunne fastslå Thules eiendomsrett og dermed gi Thules representanter rettmessig adgang til riggene. Dette til tross for at byggekontrakten mellom Thule og QGM inneholdt en klausul som sier at “work is to continue even in the event of a dispute”.
I tillegg til ovennevnte problem hadde ikke Thule noen fast forankret selskapstilknytning i UAE; eksemplevis gjennom et datterselskap. Det forsterket problemet fordi det faktiske og rettslige utgangspunktet, uten en fast tilknytning i UAE, ikke en gang med støtte fra en lokal “sponsor” (lovpålagt i UEA), svekket Thules rettslige posisjon betraktelig i forhold til de prosesser som fulgte i kjølevannet av den ulovlige stegningen av QGM.
To uker etter stengningen av verkstedet fikk styret og ledelsen i Thule det styret og Thule’s advokater oppfattet som et tilbud om korrupsjon/bestikkelser fra offentlige ansatte tjenestemenn i Hamriyah Freezone Authority (hvor QGM ligger). Tilbudet ble formidlet av ledelsen i Noble Denton, et stort ingeniørselskap og Thule’s stedlige representant/konsulent med ansvar for bygging av Thule’s rigger. Noble Denton er senere utpekt av Norsk Tillitsmann (NTM) og (instruerende amerikanske) bondholdere til å representere disse; etter at NTM og de instruerende bondholderne sommeren 2009 fratok Thule kontrollen over riggene og det daglige operasjonelle ansvaret. Dokumentasjon på forsøk på bestikkelser er vedlagt mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten som Vedlegg 32.13 – Tilbud om korrupsjon fra HFZ
I samråd med Thule’s advokater brukte ikke Thule lang tid på å takke nei til tilbudet, se Bo- og revisjonsrapportens Vedlegg Svar ifm korrupsjonstilbud
MERK: Ovennevnte dokumentasjon om min og Thule’s holdning til korrupsjon har vært kjent for bostyrer, og i dennes besittelse i lang tid, men i sin anmeldelse til Økokrim fremsatte bostyrer påstand om korrupsjon samtidig som han unnlot å legge frem denne dokumentasjonen. Det passet ikke inn i bostyrer’s “omskrivning” av historien av hvorfor Thule til slutt gikk konkurs, og det passet ikke inn i bostyrer’s anmeldelse om korrupsjon av meg til Økokrim.
I motsetning til å benytte korrupte metoder, arbeidet Thule intenst med å påvirke den rettslige prosessen gjennom politiske og diplomatiske kanaler; bl.a. ved å kontakte det norske utenriksdepartementet (statsråd Gahr Støre), det norske konsulatet i UAE, samt politiske/diplomatiske aktører i UAE og Saudi-Arabia. Dokumentasjonen for dette er vedlagt mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten som Vedlegg 32.9 – Korresp. Norsk UD og konsulatet i UAE,
Merk: Ovennevnte fakta og bevis er fraværende i bostyrers rapporter samt anmeldelsen av meg o.a. om korrupsjon til Økokrim. Det passet seg ikke slik for bostyrer og borevisor.
Gjennom politiske/diplomatiske kanaler, herunder norsk UD, fikk Thule etter hvert stor oppmerksomhet og forståelse for den situasjonen selskapet befant seg i. Det ble foretatt en “opprydding” hvor de dommere som hadde opptrådt på en slik måte at det hersket tvil omkring deres objektivitet, ble fjernet fra rettsprosessen i UAE som angikk Thule, slik at prosessen kunne gjennomføres på en korrekt og lovlig måte.
Merk: Også her har bostyrer og borevisor unnlat å forholde seg til fakta/dokumentasjon. Det passet ikke inn i.f.t. bostyrers og borevisors agenda, herunder anmeldelse av meg o.a. til Økokrim.
Den ulovlige stengningen av QGM medførte alvorlige negative økonomiske konsekvenser for Thule’s langsiktige utleie av riggen “Thule Power” til Saudi Aramco, verdens største oljeselskap. Stengningen førte til vesentlige forsinkelser med tilhørende dagbøter som Thule pådro seg i forhold til Saudi Aramco i størrelsesorden flere titalls millioner USD. Utover høsten 2007 vurderte derfor styret og ledelsen hvilke muligheter Thule hadde til å komme seg ut av kontrakten, enten gjennom en reforhandling eller en kansellering av kontrakten, da forhåpentligvis uten at Saudi Aramco ville gå til erstatningssøksmål, slik kontakten ga anledning til, og uten at Saudi Aramco “svartelistet” Thule, slik de også hadde anledning til. I tillegg var styret og ledelsen i Thule opptatt av at en eventuell kansellering av leieavtalen ikke skulle føre til at Saudi Aramco senere ikke ville vurdere et nytt utleieforhold av “Thule Power”, samt Thule’s ytterligere to rig-nybygg. Styret’s bekymringer og holdning til dette økonomiske uføret gjenspeiles i styrereferat av 14 november 2007;
Jeg siterer fra styreprotokollen:
……….sitat………
Drilling Contract with Saudi Aramco” – Independent of whether Thule Power is sold or not, the Board is of the opinion that utmost efforts must be made to cancel or renegotiate the contract. However, there is no need to make a decision on this right now.
………..sitat slutt…….
Merk: Ovennevnte styreprotokoll er unlatt fra bostyrer og borevisors rapporter. Det passer ikke deres agenda.
Gjennom hardt og målrettet arbeid samt løpende dialog med Thule’s saudi arabiske samarbeidspartnere oppnådde Thule etter hvert stor forståelse og fikk til slutt gjennomslag hos Saudi Aramco for den håpløse situasjonen selskapet befant seg i. Gleden var stor i styret og ledelsen da Saudi Aramco sent i 2007 kansellerte leieforholdet og samtidig frafalt kravet på dagbøter, mulig erstatningkrav og svartelisting overfor Thule. Slik det fremgår av mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten, bl.a. pkt 5.3, sparte dette Thule for titalls millioner USD; mest sannsynlig reddet dette selskapet den gangen fra den sikre undergang.
MERK: Også ovennevnte informasjon har vært kjent for bostyrer, som også har vært i besittelse av dokumentasjonen i lang tid, dvs. siden september/oktober 2010, men i anmeldelsen til Økokrim av meg og andre i ledelsen/styret i Thule med påstand om korrupsjon unnlot han å fremlegge dette. Det passet ikke inn i bostyrers “omskrivning” av årsaken til hvorfor Thule til slutt gikk konkurs. Det passet istedet med bostyrers formål å forsøke å plassere skylden på ledelsen og styret.
Ovennevnte redningsaksjon var selvsagt ikke gratis. Den kostet Thule mer enn USD 20 millioner. Thule’s kreditorer og spesielt bondholderne, som på det tidspunktet hadde mer enn USD 170 millioner utestående hos Thule, nøt alle godt av redningsaksjonen. Lån som stod i stor fare for aldri å kunne bli tilbakebetalt som en følge av den ulovlige stengningen av QGM, var reddet. I første omgang berømmet NTM og bondholderne styret og ledelsen i Thule, og vi oppfattet dette som en erkjennelse fra NTM/bondholderne om at vi hadde “reddet” lånenet deres. Om vår oppfatning var korrekt dengang, varte det uansett ikke lenge før pipen fikk “en annen lyd”.
I neste omgang, kort tid etterpå, og med NTM som velvillig medhjelper utnyttet (instruerende) bondholdere kynisk den oppståtte misligholdssituasjonen somThule uforskyldt var brakt inn i, ved å forlange at 90% av selskapets aksjonærverdier skulle overføres til bondholderne. Bevisene for dette er flere, bl.a. vedlagte e-post fra Fearnleys obligasjonsavdeling; Vedlegg vedr. overtakelse av aksjonærverdier
Nødvendigvis, og ikke minst av hensyn til aksjonærenes interesser, takket Thule nei til dette forslaget. Det var rett og slett ikke mulig å gå med på en slik utradering av aksjonærverdier.
MERK: De faktiske forhold som er beskrevet ovenfor, har vist seg å være uten interesse for bostyrer og borevisor. Det passer sannsynligvis ikke inn fordi et kritisk blikk på Norsk Tillitsmanns og instruerende bondholders handlinger lett ville ført til manglende finansiering av boet i Thule; les NTM/instruerende bondholders villighet til å finansiere advokat og revisjonshonorarer til bostyrer og borevisor.
Senere på høsten 2008 inngikk Thule en intensjonsavtale om salg av rigger til Royal Oyster Group i Dubai; dernest i desmber 2008 en bindende avtale om salg av alle Thule’s rigger til en pris på USD 420 millioner. De ivrigste tilhengerne av denne avtalen, foruten Thule’s ledelse og styre, var noen av de mest innflytelsesrike bondholderne. De ønsket at vi skulle gjennomføre avtalen. Bevisene for dette er flere, bl.a. vedlagt mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten; Bevis 16 A, og Bevis 16 B
Med en så klar beskjed fra instruerende bondholdere, da spesielt Dan Gold i QVT, løftet Thule sitt styreforbehold, og avtalen med Royal Oyster Group (ROG) var en realiet. “Tungen på vektskålen” for å inngå avtalen med ROG var at styret og ledelsen i Thule var av den oppfatning at dette var en meget gunstig avtale; både for aksjonærfelleskapet i Thule og for kreditorene, da særlig NTM/bondholderne. Styret’s syn var at avtalen var det beste alternativet for å redde både aksjonær- og bondholderverdier, og vi har til dags dato ikke fått høre hvilket annet alternativ NTM/instruerende bondholdere hadde/har. I dag blir allikevel tidligere ledelse og styre saksøkt for flere hundre millioner av US dollar fordi vi inngikk denne avtalen med ROG, og det er angivelig Dan Gold i QVT som er pådriveren bak søksmålet; samme person som på det innstendigste ba oss om å “don’t loose this deal”.
Hvorfor motsatte NTM/instruerende bondholdere seg tilsynelatende denne gode avtalen? Det viste seg raskt at instruerende bondholdere med støtte fra NTM ønsket å benytte Thule’s avtaleinngåelse med ROG som en “brekkstang” for å presse mer ut av Thule enn det bondholderne hadde krav på. Det var ikke nok for NTM/instruerende bondholdere å få lånene tilbakebetalt med rente, strafferent og høyere innløsningskurs. De ville ha gratis aksjer i tillegg, først 90%, dernest redusert til 50%. Av den grunn ga NTM/instruerende bondholder beskjed om at de aldri hadde godtatt avtalen med ROG på et formelt grunnlag, og det var tydelig at de ikke ville gjøre det før de fikk det som de ville. På denne måten ble veien mot tillintetgjørelse av de verdier som lå i Thule igangsatt av NTM/instruerende bondholdere. Thule forsøkte forgeves å ansvarligjøre NTM/instruerende bondholdere, se mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten, bl.a. Bevis 17
Utover våren og frem mot sommeren 2009 forsøkte Thule forgjeves å få til et samarbeid med NTM/instruerende bondholdere i et forsøk på å redde verdiene i Thule. Som dokumentasjonen viser, gikk NTM/instruerende bondholdere isteden til arrest av Thule Power, og valgte å kjempe for at riggen forble i arrest, isteden for å la Thule ferdigstille riggen for oppdrag. På dette tidspunktet var riggen “mechanical complete” og det gjenstod kun 3-5 måneders arbeid og ca USD 5-7 millioner før den kunne settes i drift. På samme tidspunkt var oljeselskapet Chevron i sluttforhandlinger med ROG om et langtids utleieforhold på Thule Power, som hadde vært fordelaktig også for Thules kreditorer, i.e. NTM/instruerende bondholdere. Men, NTM/instruerende bondholdere ønsket ikke en slik løsning. Bevisene for Thule’s vedvarende forsøk på å få NTM/instruerende bondholdere til å samarbeide for å redde verdiene i Thule er mange, se bl.a. mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten, bl.a. Bevis 12, Bevis 13, Bevis 14, Bevis 15, Bevis 18, Bevis 19, Bevis 20, Bevis 21, Bevis 22, Bevis 23, Bevis 24, Bevis 25, Bevis 26, Bevis 27, Bevis 28, Bevis 29 – A, Bevis 29 – B, Bevis 30 – A, Bevis 30 -B
I slutten av juni og begynnelsen av august 2009 tok NTM/instruerende bondholdere grep for å sikre seg kontrollen med Thule’s eiendeler; bl.a. gjennom å skifte ut styrene i de riggeiende datterselskapene på Kypros, samt utpeke Noble Denton til teknisk ansvarlig, slik Denton tidligere hadde vært for Thule. Når det gjelder Noble Denton’s rolle som rådgivende ingeniørselskap for Thule, er det interessant å nevne at Noble Denton gjennom en lang periode tok seg betalt av Thule for tjenester det senere skulle vise seg ikke var blitt utført, noe undertegnede gjorde bostyrer oppmerksom på, uten at det gjorde noe fra eller til for bostyrers prioriteringer, se Bevis 11
Etter at NTM/instruerende bondholdere hadde tatt kontroll over Thule’s eiendeler juni/juli 2009, var løpet i realiteten kjørt for Thule Drilling. Det som skjedde i tiden etterpå, dreide seg mer og mer om instruerende bondholder QVT v/Dan Gold’s forsøk på å tilrive seg verdiene i selskapet. Når det ikke gikk slik QVT/NTM ønsket, ble strategien isteden å minimere de økonomiske skadefølgene av sin egen strategi; ved å forsøke å slå Thule konkurs, forhandle direkte med ROG og andre om et salg av riggene, samt posisjonere seg for å kunne hevde at alle andre enn NTM/instruerende bondholdere hadde skylden for Thule’s undergang.
I samme tidsrom som NTM/instruerende bondholdere tok kontrollen i juni/juli 2009, ble det tilsynelatende også etablert kontakt og nær dialog mellom NTM/instruerende bondholdere på den ene side og de samme samme personer og selskaper på den annen side, som i juli 2007 hadde stengt porten til QGM med ulovlige/kriminelle metoder; Michael Howarth m/venner, d.v.s. de samme personene som ifølge en dom i Sjarjah hadde påført Thule et tap på flere hundre millioner Dirham (mer enn USD 100 mill etter datidens beregning), og således også satt lånene til bondholderne i fare. NTM/instruerende bondholdere gjorde dette vel vitende om at det representerte brudd på låneavtalene, og samtidig representerte en grovt illojal kontraktsmessig handling mot Thule.
MERK: Botyrer og borevisor er i besittelse av denne informasjonen/dokumentasjonen, men har ikke funnet det bryet verdt å gjøre noe med det.Det passer ikke agendaen.
Det merkelige med den dokumentasjonen (fakturagrunnlaget) jeg har fått tak i som underbygger ovennevnte forhold, er at den også refererer til en person ved navn “Hjort”. Jeg går ut i fra at det er et begrenset antall personer som i de siste 2-3 årene har hatt oppdrag for klienter i Emiratene, og antar at denne “Hjort” da enten må være advokat Peter Bugge-Hjort i BAHR, eller Harald Hjort i advokatfirma Hjort & Co. Uansett utgjør denne “Hjort” en del av fakturagrunnlaget til advokatfirma Chadbourne & Parke, som på samme tidspunkt representerte Michael Howarth i sistnevntes vedvarene forsøk på å opprettholde den fastlåste situasjonen ved QGM, helt klart på tvers av Thule’s interesser. Det er den samme Howarth som tidligere i 2009 ble dømt til tre års fengsel for forhold tilknyttet QGM og Thule Drilling. NTM/instruerende bondholdere hadde tilsynelatende ingen motforestillinger mot å samarbeide med de samme personene som tidligere hadde forsøkt å presse Thule for penger (med beløp på mer enn USD 100 mill), og derigjennom satt lånet til bondholderne i fare for å gå tapt.
MERK: I revisjonsrapporten forsøker borevisor å legge skylden for “tap av verdiene i Thule” på Royal Oyster Group’s (ROG) arrestordre i Emiratene. ROG fikk rettens medhold i denne arresten i september 2009, mer enn 6 måneder etter at NTM/instruerende bondholdere selv tok arrest i Thule Power. Allikevel og i sin iver etter å “omskrive” historien om hvordan Thule til slutt gikk konkurs, greier borevisor å henvise til ROG’s arrest som den viktigste årsak til konkursen. NTM/instruerende bondholders arrest, mer enn 6 måneder tidligere, oppfattes besyndelig nok av borevisor som “et gode” for aksjonær- og kreditorverdiene i Thule. Borevisors åpenbare og utilslørte “historeforfalskning” finansieres av NTM/instruerende bondholdere. Borevisor gjør dette utvilsomt mot bedre vitende; på tvers av den dokumentasjonen han er i besittelse av.
I forhold til ovennevnte tilsynelatende samarbeide mellom Howarth mfl. og NTM/instruerende bondholdere, har det har vært vanskelig å få Harald Hjort “på banen”. Uansett, Harald Hjort var den advokaten som representerte NTM i saken som gikk for Høyesterett i forhold til spørmålet om NTM’s søksmålskompetanse. I snart et halvt år har jeg forsøkt å få en forklaring eller kommentar fra advokat Hjort på disse forhold, men han har, med et “halvhjertet” unntak, fortsatt ikke besvart mine henvendelser. Bakgrunnen for dette kan bl.a. leses i følgende vedlegg: Re Pledge agreement cl 13 and related matters, inklusive flg vedlegg: Email 06.07.2009 from Risc, Email 10.07.2009 from NTM, Email 10.07.2009 NTM, QGM March 2009 Statement, QGM May 09 Stmnt,
Du finner også mer om Hjort under menyen med samme navn.
Bevis for QVT’s vedvarende forsøk på å fremforhandle en avtale med ROG, høyst sannsynlig på tvers av internasjonale regler/sanksjoner finnes bl.a. i følgende dokumentasjon i mitt tilsvar til Bo- og revisjonsrapporten; Bevis 34, Bevis 34.1, Bevis 34.2, Bevis 34.3, Bevis 34.4, Bevis 34.5, Bevis 34.6, Bevis 34.7, Bevis 34.8, Bevis 34.9, Bevis 34.10, Bevis 34.11, Bevis 34.12, Bevis 34.13, Bevis 34.14, Bevis 34.15, Bevis 35, Bevis 35.1, Bevis 36, Bevis 36.1, Bevis 36.2, Bevis 36.3, Bevis 37, Bevis 37.1, Bevis 37.2, Bevis 37.3, Bevis 37.4, Bevis 37.5, Bevis 37.6, Bevis 38
I perioden frem til våren 2010 fortsatte NMT/instruerende bondholdere sine forhandlinger med ROG, med stor sannsynlighet vel vitende om at slike forhandlinger på dette tidspunktet var i strid med internasjonale sanksjoner, i.e. de amerikanske OFAC-reglene. Bevisene er gjengitt flere steder her, bl.a. under menyen “Bondholder – QVT”. Det fremstår som desto mer merkelig at bostyrer er mer opptatt av om Thule og personer i Thule’s ledelse brøt OFAC-reglene i 2009, når bostyrer sitter på dokumentasjon som viser at en sentral (amerikansk) bondholder brøt OFAC-reglene over en lengre periode helt frem til utpå våren 2010; noe også NTM og deres advokat BAHR var fullstendig klar over, og noe bostyrer og borevisor har vært klar over i mer enn ett år. Men, dette føyer seg bare inn i rekken av forhold hvor bostyrer og borevisor løper NTM’s- og instruerende bondholders ærend.
Som dokumentasjon for min påstand om instruerende bondholder QVT’s kjennskap til SAFF (Iransk Oljeselskap) og Iran, samt forhandlinger i den forbindelse, viser jeg til menyen “Bondholdere” hvor dette beskrives nærmere. Se bl.a. Vedlegg 1, Vedlegg 2, Vedlegg 3, Vedlegg 4, Vedlegg 5, Vedlegg 6, Vedlegg 7, Vedlegg 8, Vedlegg 9,
I forhold til NTM og bostyrers kjennskap til dette, viser jeg til email datert 20. januar 2011 til bostyrer m.fl. Vedlegg 1 – QVT.
MERK: Bostyrer og borevisor er åpenbart ikke interessert i dette. I sin “omskrivning” passer det, enkelt sagt, ikke inn.
Den 16. september 2010 var det slutt for Thule. NTM/instruerende bondholdere fikk endelig gjennomslag for sitt forsøk på å slå selskapet konkurs. Etter å ha tapt i både tingretten og lagmanssretten vant NTM i høyesterett og fikk medhold i at NTM, skulle kunne representere bondholderne som om NTM var part i saken, til tross for at NTM ikke hadde søksmålskompetanse. Dommen er enestående og går på tvers av Den europeiske menneskerettserklæring (EMK), og avgjørelser avsagt av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD). I praksis innebærer dommen at det er umulig for saksøkte, bl.a. undertegnede, å innhente partsforklaring og dokumentasjon fra de egentlige saksøkerne, dvs. bondholderne, fordi disse “gjemmer seg” som et resultat av at høyesterett har gitt de samme saksøkerne anledning til å fremstå anonymt. Det er det samme som at et hvilket som helst rettssubjekt (fysisk eller juridisk person) skulle måtte finne seg i å bli saksøkt av en ukjent person/gruppe personer eller selskap, uten å ha rett til å få vite hvem denne personen/gruppen av personer er, eller hvem som står bak selskapet, med den følge at det vil være umulig for saksøkte å innhente partsforklaringer og dokumentbevis fra saksøker, mens saksøker på sin side vil få fullstendig informasjon om saksøkte og innsyn i dokumentasjon. Undertegnede har innklaget avgjørelsen til EMD. Mer om dette og det politske spillet finner du under menyen “Advokater – Hjort&Co” og “Norsk Tillitsmann”.
Det er ikke så mye mer å si om Bobestyrer og bobehandlingsprosessen bortsett fra det som fremkommer av menyen; “Bostyrer” og “Advokater – Ro Sommernes”.
Slik det fremgår av menyen “Økokrim”, gikk bosbestyrer den 1. juni 2011 til anmeldelse av undertegnede, administrerende direktør og tidligere styremedlem/administrerende direktør, med påstand om korrupsjon. Økokrim endret påstanden til grovt økonomisk utroskap. Det er verd å gjenta følgende fakta som forelå på tidspunktet for anmeldelsen:
- Bostyrer hadde i en periode på ca. 9 måneder hatt tilgang til det aller vesentligste av dokumentasjon og bevis som fremlegges på denne nettsiden.
- Bostyrer unnlot å fremlegge helt sentrale bevisfor Økokrim; d.v.s. at bostyrer håndplukket de bevis som passet for formålet.
- Bostyrer hevdet selv han ikke var i besittelse av nok bevis til et sivilit søksmål
- Bostyrer uttalte følgende i anmeldelsen: “Avslutningsvis i dette innledende punkt i politianmeldelsen vil jeg for ordens skyld bemerke at det er vanskelig for oss å få full oversikt over alle relevant forhold. I noen grad får vi motstridende informasjon fra involverte parter. Det kan derfor ikke utelukkes at noe av den informasjonen som gis nedenfor og de vurderinger vi har gjort, senere kan vise seg å være gale.
Med en slik ansvarsfraskrivelse i forhold til en så alvorlig påstand om korrupsjon/grovt økonomisk utroskap, og tilbakeholdelse av bevis som måtte være egnet til å svekke påstanden, gikk bostyrer til anmeldelse av undertegnede m.fl. Økokrim svelget agnet med søkk og snøre, og 15. juni 2011 ble jeg og min familie brutalt dratt ut av sengene våre kl 7 om morgenen. Jeg ble siktet og arrestert og dratt inn til avhør som pågikk i to dager; deretter kastet på glattceller hvor jeg tilbragte hele fem dager; to dager mer enn EMK tillater under den såkalte “torturparagrafen”. Deretter ble jeg transportert til Ullersmo landsfengsel hvor jeg ble satt i isolat frem til 28. juni 2011 med brev- og besøkskontroll, før Høyesterett endelig innså vanviddet og avga en kjennelse om at jeg måtte slippes ut og at vilkårene for fengsling ikke var tilstede. Min familie ble krenket på det verste og måtte stå “skolerett” for inntrengerne fra Økokrim, som passive tilskuere til at vårt private hjem ble ransaket og endevendt. På toppen av det hele forsøkte Økokrim i strid med loven å forhindre at jeg fikk møte min ektefelle under isolasjonen, mens min ektefelle og mine barn befant seg hjemme og lurte på hva som skjedde og hvordan deres ektefelle og far hadde det. Alt dette skjedde som en følge av en falsk anmeldelse fra bobestyrer Ståle Sommernes. Les mer om dette under menyen “Økokrim”.
I den siste borapporten bruker bostyrer taushetsbelagt materiale på en utspekulert måte, bl.a. i forhold til mine forklaringer som ble gitt til Økokrim, som bostyrer åpenbart har fått tilgang til forutsetningsvis ved å avgi et taushetsløfte overfor Økokrim. Det respekterer ikke bostyrer, og grunnen kan ikke være noen annen enn at han ønsker å skade meg personlig; da naturlig nok også mine nærmeste, med å “tro”, “synse” og til slutt komme med uriktige og udokumenterte påstander når det gjelder mitt engasjement i Thule, da spesielt i forhold til selskapet Strategic Alliances Cooperation (SAC) med påstått eierforhold m.m. og andre forhold som omhandler hvordan ledelsen og styret reddet selskapet fra å gå under i 2007/2008.
I skrivende stund opplever undertegnede og andre i den tidligere ledelsen og styret i Thule Drilling at NTM/instruerende bondholdere og bostyrer/borevisor “angriper oss” nær sagt fra alle kanter. De opptrer samlet og koordinert, og hensikten er det ingen tvil om: De skal finne syndbukker for den prosess som ledet til Thule’s konkurs og som NTM/bondholderne selv var skyld i. De er, slik det fremgår av denne nettsiden, villig til å gå svært langt for å nå sitt mål.
