Ståle Sommernes (Faksimile fra Ro Sommernes hjemmeside)

Bostyrer i Thule Drilling’s konkursbo er advokat Ståle Sommernes i advokatfirma Ro Sommernes. Borevisor er Per Ødegård. Slik det fremgår av mine kommentarer og tilhørende dokumentasjon til Bo- og Revisjonsrapporten nedenfor, har Sommernes og Ødegård i mer enn ett år vært på Norsk Tillitsmann’s eller ettere sagt instruerende bondholders “lønningsliste”.

Herved følger mine detaljerte kommentarer til den første borapporten og etterfølgende revisjonsrapport, som også er lagt ut på Ro Sommernes’ hjemmeside.

Merk: Den siste borapporten datert 14 oktober 2011 er nærmest kjemisk fri i.f.t. å addressere de forhold jeg redgjør for på dette nettstedet, les bl.a. “Sammendrag” og mine kommentarer nedenfor. Fakta og dokumentasjon fra min side blir ikke imøtegått, men isteden ignorert.

Herved mitt Kommentar-memo (innlevert til bostyrer 31 august 2011):

+ + + + + + + + +

KOMMENTARER

TIL

INNBERETNING TIL ASKER OG BÆRUM TINGRETT I SAK NR. 10-069810KONAHER/2; THULE DRILLING AS, DETS KONKURSBO (13 oktober 2010)

REVISORS BERETNING – THULE DRILLING AS – DETS KONKURSBO (2 mai 2011)

+++++++++++++++++++++++++++++++++++

AV

HANS EIRIK OLAV

TIDLIGERE STYRELEDER OG AKSJONÆR

INNLEVERT TIL BOSTYRER

OSLO, 31 AUGUST 2011

Innledning:

Umiddelbart i etterkant av konkursen i Thule Drilling tok undertegnede kontakt med Bostyrer Ståle Sommernes i advokatfirma Ro Sommernes. Det ble avholdt to møter, hver på ca. 3-4 timer hvor undertegnede fikk anledning til å redegjøre for forhold tilknyttet Thule Drilling og selskaps vei mot konkurs. I det andre møte deltok også tidligere daglig leder Peter Gjessing. Mitt, og jeg formoder også Peter Gjessings utgangspunkt var et brennende ønske om å få frem hvilket fantastisk økonomisk eventyr Thule kunne og burde ha blitt for aksjonærer og kreditor, og hvordan dette ble ødelagt; først av eierne av QGM verftet og deres kriminelle samarbeidspartnere, senere av grådige amerikanske fond som ønsket å slå mynt på Thules uforskyldte vanskeligheter med å betjene selskapets gjeld, ved å forsøke å tilrive seg det vesentligste av aksjonærverdier i selskapet; med Norsk Tillitsmann (NTM) som velvillig deltaker.

Bostyrers og Borevisors innberetninger inneholder så mange faktiske feil og udokumenterte anførsler og påstander at jeg har valgt å kommentere de enkelte punktene direkte/forløpende der jeg mener det er nødvendig. I tillegg har jeg valgt å behandle de viktigste forholdene mer detaljert for å kunne gi en mer balansert og korrekt beskrivelse enn den som fremkommer av Bostyrer og Borevisors innberetninger.

MERK: Den dokumentasjonen og de bevis som fremlegges i dette memo har vært tilgjengelig for Bostyrer og Borevisor i snart ett år, muligens med noen få unntak. Uansett, og når sterke beskyldninger fremsettes, er det Bostyrers og Borevisors oppgave og ansvar å sørge for at nødvendig dokumentasjon innhentes og gjennomgås. Det er ikke gjort i denne saken.

MERK: Dette dokument er ikke uttømmende, verken ift. fakta eller bevis og jeg forbeholder meg således retten til å fremsette ytterligere kommentarer, anførsler og påstander, samt fremlegge ytterligere bevis dersom det blir nødvendig.

KOMMENTARER TIL BOSTYRERS INNBERETNING DATERT 13 OKTOBER 2010

Ad 3 KONKURSEN          

Selv om det p.t. antakelig kun har teoretisk relevans i denne konkrete saken er det et spørsmål om konkursåpning er gjennomført rettmessig i det konkursbegjæring er presset gjennom av Norsk Tillitsmann. I henhold til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen er det tvilsomt om NTM hadde tilstrekkelig kompetanse/partsevne til å kunne begjære Thule konkurs i det NTM i realiteten representerer anonyme saksøkere. Spørsmål om partsevne/anonyme saksøkere er nå i stedet gjenstand for rettslig prøving i den såkalte ”garantisaken” og vil senere, om nødvendig, også bli vurdert av EMD.

Bevis: Diverse prosesskrift i garantisaken; Klage til Den Europeiske Menneskerettsdomstol (vedlagt)

Ad 4.1 Bobestyrelsen

Under rettsmøte ved konkursåpning  i september 2010 i Asker og Bærum Tingrett ble spørsmålet om Bostyrers habilitet tatt opp, om enn veldig kortfattet. Jeg har i en rekke emails til bostyrer/adv. firma Ro Sommernes påpekt hvilket betydelig problem Bostyrer har ift. habilitet, bl.a. bostyrers/adv firma Ro Sommernes’ befatning med styreverv i Thule Drilling, på samme tid rådgivende advokat, bl.a. ifm. med lånet til QGM (gjenstand for søksmål fra bondholderne), tilbakeholdelse av dokumentasjon fra tidligere styreleder i Thule og partner i Ro Sommernes, Henrik Christensen, samt flere andre forhold tilknyttet dette. Alle mine anførsler og spørsmål er tydelig redegjort for og fremlagt for Bostyrer, samt alle mine kritiske spørsmål ift. Bostyrers ensrettede behandling så langt i prosessen. Bostyrer har, stort sett, ignorert mine henvendelser om dette. Som bevis fremlegges:

Bevis 1: Email datert 7.januar 2011 til Bostyrer og Lars Styren, Dommer Asker og Bærum tingrett; Bevis 1

Ad 4.2 Borevisor            

På tross av ovennevnte møter med Bostyrer og Borevisor kort tid etter konkursåpning; totalt 7-8 timers gjennomgang av de viktigste forhold vedr. Thule, diverse email korrespondanse, samt Bostyrers tilgang til all relevant Thule-dokumentasjon de siste 12 måneder, registrerer jeg at Bostyrer og Borevisor konsekvent ikke fester tillit til mine forklaringer, selv om dokumentasjon i Bostyrers og Borevisor besittelse underbygger disse forklaringer.

MERK: Som påpekt i min korrespondanse med Bostyrer/Borevisor er det min påstand at bakgrunnen for Bostyrers og Borevisors ensidige bobehandling, til fordel for NTM/instruerende bondholdere, i stor grad er preget av det økonomiske avhengighetsforhold Bostyrer og Borevisor har til NTM/instruerende bondholdere. Jeg oppfatter sistnevnte som den viktigste premissleverandør for bobehandlingen. Objektivitet og nøytralitet under et slikt regime er pr. definisjon umulig; noe bobehandlingen også viser. Mh.t habilitetsspørsmålet, er det også grunn til å rette et kritisk blikk på Ro Sommernes meget aktive deltakelse i Thule Drilling i perioden 2005-2007, i.e. perioden hvor Henrik Christensen var styreleder i Thule, og advokatfirma Ro Sommernes, hvor både Sommernes og Christensen er partnere, var Thules juridiske rådgivere. Det er min oppfatning at Ståles Sommernes i advokatfirma Ro Sommernes av habilitetshensyn aldri burde påtatt seg oppdraget som Bostyrer i Thule Drilling.

Ad 5.4 Styreleder, styremedlemmer og daglig leder

Ift. spørsmålet om habilitet nevnes at selskapet ble stiftet av Tore Enger med rettslig assistanse fra Ro Sommernes, d.v.s. advokat Henrik Christensen. Enger og Christensen er nære venner. Innledningsvis i min periode i styret var det var mye å ”rydde opp i” ift. disposisjoner foretatt av Tore Enger, bl.a. kommisjonsavtale(r) hvor Christensen hadde en sentral rolle og hvor Enger, gjennom selskapet Teco Management hadde sikret seg lukrative kommisjoner til gunst for Teco; tilsvarende ugunst for Thule. Min oppfatning var at avtalene var ugyldige og sannsynligvis erstatningsbetingende for ledelsen og styret dersom de hadde blitt gjennomført. Dette og annet ble ryddet opp i etter at jeg kom inn i styret, til sterke protester fra Enger og litt svakere protester fra Christensen. Hvorvidt Christensen hadde noen økonomiske interesser i dette (sammen med sin venn Enger) vites ikke.

Ad 6.1.3. Finansiering

Slik bostyrer selv har uttalt til meg ved tidligere anledninger har det vært viktig å etablere hvilke panterettigheter obligasjonseierne har i Thule fordi det er reist spørsmål til rekkevidden av NTMs, d.v.s. obligasjonseiernes pant, herunder driftstilbehør og varelager. Bostyrer Sommernes uttalte på eget initiativ i møte med undertegnede at etter Bostyrers vurdering hadde ikke NTM/bondholderne pant i Thules varelager. Jeg viser til avsluttende bemerkninger i Revisjonsrapporten (siste side), hvor det kan det se ut som om Bostyrer og NTM/instruerende bondholdere har funnet frem til en pragmatisk løsning på dette spørsmålet, som har gjort det mulig å finansiere (deler av) bobehandlingen.

Ad 6.1.4 Verftet

Bostyrers korte sammendrag er for så vidt greit nok tatt i betraktning at det er skrevet bare en måned etter konkursåpning. Nå, 12 måneder etterpå, burde problemene ved QGM verkstedet være godt kjent for Bostyrer; den ulovlige stengningen, tyveriet av aksjene i QGM BVI osv. Det har således vært god grunn til å forvente en langt mer grundig gjennomgang av disse forhold. Dette fordi de ekstreme forholdene, både kommersielt og rettslig, ved verkstedet og i Sharjahs rettsvesen, la grunnlaget for den strategi som Thules ledelse og styre la opp til for å håndtere en nærmest uhåndterbar situasjon. Ikke minst er dette viktig fordi Bostyrer har anklaget og anmeldt tidligere ledelse og styre til økokrim for korrupsjon/grovt økonomisk utroskap. Da bør Bostyrer sørge for å ha ryggdekning for sine påstander, både ift. fakta og rettslig sett. Anmeldelsen til Økokrim fikk alvorlige følger for ledelsen og styret, samt deres respektive familier, gjennom fengsling/glattcelle og isolasjon; ikke minst ettervirkningene av dette. Bostyrer unnlot i denne forbindelse å legge frem helt sentral dokumentasjon/bevis, i.e. anmeldelsen var mangelfull og misvisende. Når Revisjonsrapporten av 2. mai 2011, nær 8 måneder etter konkursåpning, formodentlig gjennomgått og akseptert av Bostyrer før innlevering til domstolen, inneholder de samme vesentlige mangler, er det grunn til å spørre om dette er tilsiktet, og i så tilfelle hvilke motiv som ligger til grunn for Bostyrers og Borevisors tilbakeholdelse av bevis?

Bevis for ovennevnte følger i mine kommentarer til Revisjonsrapporten.

Ad 6.1.5 Reforhandling av lån – konflikt med obligasjonseierne

Her gjelder det samme som for ovennevnte pk.t 6.1.4, i.e. Bostyrer har hatt ett år på å sette seg inn i konflikten mellom Thule og bondholderne og det er derfor på tide at også forklaringer, anførsler og påstander fra tidligere ledelse og styreleder, også garantistene, samt dokumentasjon for dette, herunder bl.a. ifm ”garantisaken” blir vurdert og behandlet på en grundig og balansert måte av Bostyrer.

Merk: Bostyrer har inntil nå ikke vist særlig interesse for noe annet enn de synspunkter som er representative for NTM og instruerende bondholdere. Revisjonsrapporten av 2. mai 2011 bærer dessverre ikke bud om en mer nyansert og objektiv tilnærming, til tross for at dokumentasjonen i Thule-konkursen burde tilsi det.

Ad 6.1.6 Salg til Royal Oyster General Trading LLC

Dette forholdet er behandlet ifm Revisjonsrapporten, se mine kommentarer til Revisors beretning, nedenfor.

Ad 6.4 – Insolvenstidspunkt

Tidspunktet for insolvens må nesten revisorkyndig og rettsapparatet vurdere, men i den tiden jeg var styreleder var dette et tema nær sagt på kontinuerlig basis, i.e. i styremøter og hele tiden med veiledning og råd fra selskapets revisor og advokater.

Uansett hvilket tidspunkt som settes for insolvens er det et faktum at denne og konkursen var et direkte resultat av instruerende bondholderes grådighet ift. å forsøke å tilrive seg alle aksjonærverdier i Thule. Når det mislyktes var i realiteten ”løpet kjørt” og instruerende bondholdere, med NTM som villig medhjelper, konsentrerte seg i stedet om ”damage kontroll” hvor strategien har vært å forsøke å skyve ansvaret for Thules forlis over på alle andre enn seg selv.

Jeg kommer tilbake til dette i en mer grundig og dokumentert redegjørelse ifm. Revisjonsrapporten

Ad 6.5 Årsaker til konkursen

Bostyrer uttaler i borapporten at ”vi vil i det videre arbeide etc….” samt ”vil orientere om dette etc….”.

Dersom Revisjonsrapporten er en indikasjon på hva vi har i vente fra Bostyrer i neste innberetning er det ingen grunn til å ha forhåpninger til en grundig og objektiv gjennomgang av årsakene til konkursen. Avhengighetsforholdet Bostyrer og Borevisor har til NTM og instruerende bondholdere tillater ikke en slik tilnærming.

Jeg kommer tilbake til dette i en mer grundig og dokumentert redegjørelse ifm. Revisjonsrapporten

Ad 7.1.8 Riggutstyr på lager og utstyr i containere

Det fremgår av dette punktet at ”selskapets varelager ikke er pantsatt og dermed utgjør en verdi for boet”. Bostyrer bør redegjøre for hvordan denne ”verdien” enten er realisert eller brukt ifm å oppnå finansiering fra boets største kreditor, i.e. bondholderne v/NTM, ref. siste avsnitt i Revisjonsrapporten.

Når det gjelder brudd på OFAC reglene burde bostyrer vise minst like mye energi og oppmerksomhet til instruerende bondholder QVTs forhandlinger om salg av alle eiendelene (riggene) til Iran, samt at slike forhandlinger var både kjent for og akseptert av NTM.

Jeg kommer tilbake til dette i en mer grundig og dokumentert redegjørelse ifm Revisjonsrapporten

Ad 7.1.9. Erstatningskrav

Bostyrer har, naturlig nok bare 1 måned etter konkursåpning, kun generelle kommentarer knyttet til dette spørsmålet.

Mer om dette i mine kommentarer til Revisjonsrapporten.

Ad 7.6 Særlig om tvister             

Jeg har synspunkter på flere av underpunktene, men velger i denne omgang kun å uttale meg ift. Pkt. 7.6.4. i denne omgang. Slik dokumentasjonen viser kunne og burde NTM/instruerende bondholdere hørt på ledelsen og styret i Thule ifm ferdigstillelse av Thule Power samt inngåelse av et langt og profitabelt leieforhold til oljeselskapet Chevron (FODE). Dette ba Thule om gjennomslag for ved en rekke anledninger fordi det, uansett uoverensstemmelser med NTM/instruerende bondholdere, hadde være et økonomisk gode for både aksjonærer og bondholderne dersom Thule hadde fått anledning til å ferdigstille riggen og Royal Oyster Group (ROG) hadde fått anledning til å leie den ut til Chevron. I stedet ble muligheten for et betydelig økonomisk gode (tapsbegrensning) for kreditorene torpedert av NTM og de instruerende bondholdere.

Jeg kommer tilbake til dette i en mer grundig og dokumentert redegjørelse ifm Revisjonsrapporten

Ad 7.6.8 bemerkes kun at bostyrer bør redegjøre for sin tidligere befatning med QGM lånet, herunder faktura sendt for arbeide med dette (sikkerhetsstillelsen som var den vesentligste mangel ved lånet og bakgrunn for erstatningskravet mot Clyde og Wiersholm), samt at bostyrer/Ro Sommernes kjempet med ”nebb og klør”, t.o.m. gikk rettens vei for å hindre innsyn i Thule dokumenter som befant seg på tidligere styreleder Henrik Christensen’s PC. Det antas at denne dokumentasjonen senere er fjernet fra Christensens PC. Dersom ikke det medfører riktighet imøteser jeg Bostyrers og Ro Sommernes initiativ til full åpenhet omkring dette tilsynelatende ømtålige emne.

Ad 9 Mulige straffbare forhold etc…

Dette er et interessant punkt som jeg kommer tilbake til senere, i.e. Revisors beretning.

+ + + + + + + + + + + + + + +

REVISORS BERETNING

THULE DRILLING AS – DETS KONKURSBO

2. MAI 2011

BOREVISOR PER ØDEGAARD

Innledningsvis bemerkes at jeg ikke forstår meningen med en rapport hvor Borevisor uttaler seg om både det ene og det andre; fremsetter anførsler og påstander, t.o.m. om ”strafferettslige forhold”, uten samtidig  å vedlegge noe dokumentasjon for sine anførsler, påstander og beskyldninger. Hvilken legitimitet har Revisjonsrapporten da?

Ad 1.2 Styret

Borevisor bemerker at ”det var betydelige presiseringer og forbehold i revisors beretning for alle regnskapsår denne beretningen omfatter, fra og med 2006”. I så fall burde Borevisor spesifisere, dokumentere og begrunne dette slik at alvorligheten i påstanden kan vurderes av impliserte parter og retten.

Ad 2.1 Stiftelse og eierskap

Under pkt. 5.4 ”Salget til Royal Oyster” vil jeg gi en mer detaljert redegjørelse ift markedet generelt og rigg-prosjekter/selskaper spesielt. Jeg nøyer meg i denne omgang å bemerke at Borevisors bruk av selektiv og mangelfullt markedsmateriale som grunnlag for sine anførsler, påstander og konklusjoner ift. insolvens, insuffisiens, inngåtte avtaler og til slutt ”straffbare forhold”, nødvendigvis må betraktes som en ufullstendig og i hvert fall delvis misvisende øvelse.

Det kan være interessant når Bostyrer på side 5 i rapporten bekrefter at det var/er Chekovo Ltd (Thule Power), Voldar Investments (Thule Energy) og Favignat Holdings (Thule Force) ”som var operative, i den forstand at de var ansvarlige for bygging….etc.”.  Dette underbygger min påstand om at ansvaret for manglende oppfølging og vedlikehold i perioden medio 2009 og frem til dags dato ligger hos NTM og bondholderne, noe som har forårsaket et tap på anslagsvis USD 250 millioner. Undertegnede har gjort bostyrer samt NTM og instruerende bondholder oppmerksom på dette forholdet, uten at det har avstedkommet noen reaksjon av betydning. Som bevis fremlegges:

Bevis 2: Email til Norsk Tillitsmann (NTM), bostyrer m.fl. datert 24.05.2011; Bevis 2

Bevis 3: Email til NTM , bostyrer mfl. datert 01.06.2011; Bevis 3

Daglig leder i NTM, Ragnar Sjoner, benytter seg av en formalistisk og muligens juridisk korrekt ”technicality” for å unngå å svare på min henvendelse om dette manglende vedlikeholdet. Sjoner uttaler følgende:

………sitat……

As requested, your e-mail has been forwarded to the directors of Chekovo Limited (the “Chekovo Directors“), however as there is no direct relationship between you as a shareholder of Thule, and the Chekovo Directors, they did not deem it to be appropriate to respond to your e-mail.

Regarding the content of your e-mail we have no further comments.

Med vennlig hilsen/best regards

NORSK TILLITSMANN ASA

Ragnar Sjoner

Adm. direktør

……….sitat slutt…….

Med andre ord har NTM/instruerende bondholdere ingen kommentar/innvendinger overhode til min påstand om at NTM/instruerende bondholdere har misligholdt sin vedlikeholdsplikt med den betydelige økonomiske konsekvens dette har hatt for både aksjonærer og ALLE bondholderne i Thule. Så vidt jeg vet har Bostyrer ikke foretatt seg noe ift ovennevnte forhold.

Imidlertid forutsettes at bostyrer og borevisor, snart 12 måneder etter konkursåpning, er godt kjent med de hendelser og den dokumentasjon det referes til i ovennevnte email, da særlig handlinger foretatt av NTM på vegne av (instruerende) bondholdere den 24 og 26 juni 2009, samt 1 juli 2009, hvor NTM/instruerende bondholdere i praksis overtok kontrollen i eierselskapene til de 3 riggene Thule Power, Thule Energy og Thule Force; dermed også vedlikeholdsansvaret. Jeg forutsetter videre at bostyrer er godt kjent med panthavers lojalitetsplikt/aktsomhetsplikt ved tvangsfullbyrdelse, herunder høyesterettsdommen i Rt. 1990 s. 94.

Jeg kan ikke se å ha mottatt noen som helst form for reaksjon fra bostyrer vedr. ovennevnte forhold utover en generell kommentar om at bostyrer har begrensede midler til disposisjon og må prioritere deretter.

Ad 2.2. Den økonomiske utviklingen

Ad 2.2. – 2. avsnitt:

Borevisor uttaler at ”bygging av riggene, og eventuelle salg eller inngåelse av kontrakter eller inngåelse av kontrakter, hørte inn under datterselskapene”. Dersom Borevisor beskrivelse er korrekt, er det en ytterligere bekreftelse på det vedlikeholdsansvaret NTM/instruerende bondholdere påla seg selv ultimo juni/primo juli 2009. Således burde bostyrer på vegne av Thules konkursbo og i samsvar med ”god boskikk” en enkel og god mulighet for i det minste å kunne vurdere grunnlaget for et erstatningssøksmål mot NTM/instruerende bondholdere på anslagsvis USD 250 millioner.

Ad 2.2. – 5. avsnitt:

Borevisor påpeker at ”i ettertid er det liten tvil om at valget av verft uten erfaring og referanser bidro til å øke risikoen i prosjektene. Dette ble en vesentlig årsak til de problemer konsernet kom opp i. Det viste seg at alle riggene både ble vesentlig forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt”.

Borevisors forsøk på å være etterpåklok ift. verfts-risiko er en feilslutning. Så lenge jeg var en del av styret i Thule Drilling var både ledelsen, on-site representasjon ved verftet (hovedsakelig Noble Denton) og styret klar over risiki forbundet med å benytte et lite og forholdsvis ukjent verksted, med begrenset erfaring i å bygge rigger. Dette var også et vesentlig forhold aksjonærer, kreditorer og aksjemarkedet var klar over allerede da selskapet ble stiftet. Uten at jeg i denne omgang har brukt tid på å finne frem markedsrapporter fra meglerhus er jeg ganske sikker på at verfts risiko, samt såkalt ”politisk risiko” var behørig omtalt og kjent for aksjemarkedet generelt og Thules aksjonærer og kreditorer spesielt, helt fra stiftelsestidspunktet.

Hovedproblemet for Thule, i hvert fall i perioden 2006-2008, og som Bostyrer og Borevisor så vidt bruker tid på i sine innberetninger, var at eierne av QGM verkstedet, på godt norsk, viste seg å være ”kjeltringer”.

Bevis  4: Risc Forensic Report datert Februar 2008; Bevis 4, Risc report on criminal activities

Bevis 5 : Risc ”Schimberg Report datert Februar 2009; Bevis 5: Schmberg Asset Tracing Report

Bevis 6 : Notice of default til QGM datert 22 mars 2008; Bevis 6

Bevis 7 : Rettsavgjørelse Sjarjah datert 24.12.2008 (sendt pr email til bostyrer 18.10.2010); Bevis 7

Bevis 8 : Dom i straffesak mot Michael Howarth i Sjarjah datert 11. januar 2009; Bevis 8

Dette er bare noe av dokumentasjonen som viser hvilke problemer Thule fikk mht. QGM og hvilke sivil- og strafferettslige forhold som ble utført av QGMs eiere og medhjelpere, herunder advokatfirma Clyde&Co. Ovennevnte bevis og all annen dokumentasjon burde være godt kjent for bostyrer og borevisor, spesielt Bostyrer som også frem til juli 2007 var representert i styret ved Henrik Christensen, partner i Ro Sommernes.

Ad. Borevisors oppsummering nederst på side 7 og øverst på side 8, vil jeg komme nærmere tilbake til dette senere. Jeg nøyer meg foreløpig med å si at de begrunnelser som blir gitt, om enn kortfattet, av bostyrer, er til dels ufullstendig, til dels misvisende og til dels feilaktige.

Ad 3 Selskapets virksomhet og drift

Ad 3.2 Byggekontraktene

I 2. avsnitt uttaler Borevisor at ”denne andelen (av owner’s supply) var i dette tilfelle på noe under 50%, hvilket må sies å være høyt”. Jeg utelukker ikke at han har rett. Dersom denne uttalelsen skal ha noen mening burde antakelig borevisor allikevel utdype og dokumentere hvorfor han anser dette som ”høyt”, i så tilfelle i.f.t. hvilke sammenliknbare kriterier/prosjekter/ rigger og hvilken relevans har det for Revisjonen.  I avsnitt 5.4 underpunkt 2 beskrives forskjellige typer byggekontrakter nærmere.

På side 13, siste avsnitt uttaler borevisor at Thule ”ble utestengt fra verftet sommeren 2007”, videre at ”produksjonen ble stanset (ved QGM) i ca. 5 måneder….”, videre bruker bostyrer dette som en hovedbegrunnelse for at verdier ble ødelagt, i.e. ”av enkeltstående hendelser var dette kanskje det mest ødeleggende for Thule, og aksjonærene og kreditorene”. Slik all dokumentasjon viser ble QGM verkstedet ulovlig stengt natt til 1. juli 2007. Så vidt jeg vet ble Thule Power på plass for ferdigstillelse ved MIS veftet i oktober 2008, d.v.s. ca. 16 måneder etter at QGM ble ulovlig stengt. På MIS verftet ble ”Thule Power” ferdigstilt til så kalt ”technical completion”.

Bevis  9: Pressemelding Thule Drilling datert 31 oktober 2008; Bevis 9

……sitat…..

Update on Thule Power

We are pleased to announce that Thule has received the completion plan for Thule Power from the MIS yard. The plan states delivery of the rig on 18 February 2009.

We are also pleased to announce that we have signed a USD 12 million credit facility with MIS that secures the financing to complete Thule Power.

……sitat slutt…..

Ad 3.4 Overskridelser

Det er ikke enkelt å forstå hvordan en ”kostnadsfordel”  får betegnelsen ”konsept”, men slik formulerer borevisor seg. Han fortsetter med å si at ”den antatte fordelen ser ut til å ha forsvunnet gradvis i takt med at kostnadsanslagene jevnlig ble oppjustert” .

Borevisors uttalelse er ikke uten videre enkel å forstå, men, jeg antar at det han forsøker å si er at kostnadsanslagene ble oppjustert; ikke ulikt mange andre riggprosjekter i denne perioden, dog av andre grunner enn de Bostyrer og Borevisor legger til grunn.

3.5 Utvikling i gjeld og egenkapital

Borevisor antyder at Thule skulle/burde ha bokført et grunnløst krav fra QGM på 300 mill. Dirham? Likeså antyder han at Thule burde ha bokført et omstridt og så vidt jeg vet i hvert fall delvis udokumentert krav fra Royal Oyster? Den rette til å svare på dette formodes å være Thules revisor, Ernst&Young? Etter snart ett år burde tidligere revisors eventuelle bemerkning til dette være interessant, med det virker ikke som om Borevisor deler min interesse. Er det fordi Borevisor mener Ernst&Young’s eventuelle oppklaring ikke er relevant? Eller har Borevisor et bevisst  ønske om å forsøke å svartmale den finansielle situasjonen i Thule for derigjennom underbygge sine påstander mht. tidspunkt for insolvens og insuffisiens, der igjennom påstander om ”omstøtelighet” og ”straffbare handlinger”?

Ad 3.6 virksomheten i 2006

Når det gjelder virksomhetsbeskrivelsen ift 2006-2010 velger jeg å kommentere dette kortfattet så langt det er mulig.

Ad Borevisors bemerkning: om at ”usikkerhet knyttet til tidspunktet for ferdigstillelse allerede på dette tidspunkt vanskeliggjorde dette arbeidet (dvs. å skaffe certeparti til Thule Power)” bemerkes at det er feil. Interessen for Thule Power fra sluttbrukere innenfor det markedssegment Thule Power naturlig hørte inn under var god. Usikkerheten ift. leveringstidspunkt var noe alle var klar over, men det la altså ingen demper på interessen fra sluttbrukere i 2006. Dersom Borevisor er uenig ber jeg om å få se dokumentasjon for det, som da eventuelt finnes i det materialet Borevisor har vært i besittelse av i snart ett år.

Ad borevisors bemerkning om at børsnotering ble utsatt, så var det flere grunner til det. Således blir det for enkelt å forsøke å skylde på forsinket levering av Thule Power. De som ivret mest for en børsnotering var, så vidt jeg vet (prosessen var i gang før min tid i Thule) Tore Enger og Henrik Christensen, og etter mitt syn var denne iveren basert mer på en naiv, til tider fraværende holdning til reel verdiskapning; mer et uttrykk for hvordan man kunne ”posisjonere seg for å ta noen kjappe gevinster”.

Ad investering i ”Blow out preventor” og ”drill pipes” bemerkes kun at dette var nødvendige og gode investeringer i eiendeler av verdi for det endelige produkt, i.e. en ferdig rigg klar for oppdrag, m.a.o. en helt naturlig og akseptabel merkostnad helt normalt for denne type riggprosjekter..

Ad side 20, 4. avsnitt, virker det som om Borevisors forklaring på kostnadsoverskridelser er mangelfull?

Ad side 21, 2. avsnitt bemerkes at antall arbeidere kan ha vært inflatert av eierne og ledelsen i QGM, ref. ”Schimberg Report”, vedlagt som bevis 5.

Ad side 21, 4. avsnitt, kommer jeg tilbake til dette senere.

Ad 3.7 Virksomheten i 2007

Borevisors beskrivelse er overfladisk. Min korte kommentar er at de utfordringer Thule til en hver tid stod overfor ble løst så raskt og effektiv som mulig gitt de forutsetning og forhold Thule til enhver tid var nødt til å forholde seg til. For å forstå mer om dette bør Bostyrer og Borevisor sette seg bedre inn i dokumentasjonen de har tilgjengelig, da spesielt ”Risc-Rappporten” og ”Schimberg-Rapporten” som de, i likhet med NTM/instruerende bondholdere har hatt tilgang til i lang tid.

Ad side 25, siste avsnitt, virker det som om borevisor har misforstått dagbot-bestemmelsen, som så vidt jeg vet ville trådt automatisk i kraft den dagen Thule ble levert til Saudi Aramco iht. leiekontrakten, så sant ikke Saudi Aramco i mellom tiden hadde valgt å kansellere kontrakten samt fremme et erstatningskrav i den forbindelse.

Det var nettopp dette forholdet og det betydelige økonomiske omfanget av dagbøteordningen som førte til at styret utover sommeren og høsten diskuterte internt og med Ron Lekarz/SAC hvordan Thule enten kunne/burde reforhandle kontrakten med Saudi Aramco eller få den kansellert og gjenopptatt på et senere tidspunkt, i.e. når Thule var i posisjon til å si noe konkret om leveringstidspunkt.

Det er m.a.o. viktig å få med seg at Borevisors uttalelse om at Saudi Aramco ”valgte foreløpig ikke å kansellere avtalen om å leie riggen, eller fakturere dagbøter” er en upresis beskrivelse av de faktiske forhold. Sannheten er at så lenge Saudi Aramco hadde anledning til å forskyve/finne erstatning for den ”slot” som var tiltenkt Thule Power i Saudi Aramcos omfattende rigg-program var det ingen grunn for Saudi Aramco til å kansellere leiekontrakten, snarere tvert i mot fordi dagbøteordning førte til at de ville få en rigg levert til stadig lavere dagrate.

Det var de økonomiske konsekvenser av ovennevnte som fremtvang en diskusjon i ledelsen og styret i Thule og med Lekarz/SAC ift. hvordan Thule kunne komme ut av en situasjon som etter hvert ville påføre selskapet USD 50-60 mill. i reduserte leieinntekter på Thule Power, t.o.m. kanskje utradere store deler av verdien på selskapet dersom QGM forble stengt og Thule Power ytterligere forsinket.

Mer om dette senere.

Ad side 26, avsnitt 9, er dette fullstendig feil, ref. bl.a. mine kommentarer, over. Kansellering av leiekontrakten var noe ledelsen og styret ønsket, da forhåpentligvis uten at Saudi Aramco gikk til erstatningssøksmål, svartelisting m.m., samt at Saudi Aramco forhåpentligvis ikke utelukket å inngå et nytt langsiktig leieforhold senere, d.v.s. når Thule igjen kunne si med en viss grad av sikkerhet når ferdigstillelse og levering av Thule Power kunne finne sted.

Sånn sett hadde Thule alt å vinne ved en ”styrt” kansellering av kontrakten og Saudi Aramco alt å tape, med mindre de da hadde benyttet seg av sin rett til å gå til erstatningssøksmål mot Thule. Det gjorde de ikke og de svartelistet heller ikke Thule, noe de ganske enkelt kunne gjort. At de i tillegg var interessert i å leie riggen på et senere tidspunkt kan dokumenteres, bl.a. da de ba om og fikk adgang til nye inspeksjoner av Thule Power senere i 2008 og 2009.

Kanselleringen ble ansett som et viktig positivt gjennombrudd for Thule, med en økonomisk kostnadsbesparelse på mange ti-talls millioner USD. Kanselleringen innebar et stort økonomisk gode for Thule og et ditto økonomisk tap for Saudi Aramco og ble muliggjort gjennom lange forhandlinger av Lekarz/SAC med Saudi Aramco, da for å få Saudi Aramco til å forstå og godta at Thule var brakt uberettiget inn i en håpløs situasjon ved QGM verkstedet.

Merk: Ovennevnte redegjørelse er gitt til både Bostyrer og Borevisor i to møte over totalt ca 7-8 timer allerede i september/november 2010, inklusive økonomiske tapsberegninger utarbeidet av ledelsen og styret i Thule, men Bostyrer og Borevisor har valgt å se bort i fra dette; både vår forklaring og den dokumentasjon Bostyrer og Boreviser sitter på som underbygger vår forklaring.

Jeg kommer tilbake til dette i en mer grundig og dokumentert redegjørelse senere (nedenfor)

Ad salg til SAC/Advanced Business for Modern Technology (ABMD) mener Borevisor at det er ”grunn til å stille spørsmål ved realiteten i denne avtalen”. Det er en alvorlig påstand og Borevisor burde således sørge for at han i det minste har et minimum av bevisgrunnlag for å hevde dette. I stedet ”synser” han, selv om han i nevnte to møter i september/november 2010 fikk en god forklaring på dette salget og realitetene omkring salget. Siden både Bostyrer og Borevisor, i hvert fall så langt, har valgt å se bort fra de forklaringer som ble gitt av både undertegnede og tidligere daglig leder, Peter Gjessing, i Thule, gjentar jeg kort det vesentligste her, dvs.:

For det første ble salget gjennomført fordi SAC og AMBD var de nærmeste selskapene til å vite hvorfor Saudi Aramco hadde gått med på å kansellere avtalen med Thule, m.a.o. var SAC og AMBD klar over at Saudi Aramco ønsket å gi Thule muligheten til et nytt langt leieforhold senere, d.v.s. når Thule forhåpentligvis kunne gi en mer eksakt dato for ferdigstillelse og levering av Thule Power. SAC og AMBD var også klar over at Thules nybygg var svært interessante rigger ifm Saudi Aramco fremtidige behov. Uten kjennskap til dette ville forutsetningene for et kjøp ikke vært tilstede og aldri blitt gjennomført.

For det andre hadde allerede Saudi Aramco, kort tid etter at leiekontrakten ble kansellert, gitt til kjenne at de ønsket å inngå en ny kontrakt. Bevis for dette ligger i det forhold at representanter for Saudi Aramco/andre Saudi Aramco approberte rig-operatører utover i 2008 og 2009 var i Sjarjah på QGM verkstedet for å inspisere Thule Power, samt på MIS verftet da Thule Power lå der. Interessen fra Saudi Aramco var m.a.o. vedvarende. Dokumentasjon for dette er i Bostyrers og Borevisers besittelse.

Bevis 10: Emails datert 29.10.08 med Kamran Haque, Managing Director Arab Drilling Company (ADC – Saudi Aramco approbert rig operatør og eier av Thule Power forut for forliset og Thules kjøp av riggen i 2005); Bevis 10

MERK: Med referanse til mine bemerkninger ift. borevisors rapport side 26, avsnitt 9, over, er det for øvrig verdt å merke seg at i oktober 2008 ville dagbot klausulen ift. den kansellerte Saudi Aramco vært i overkant av USD 40 millioner. Slik bostyrer er kjent med var Thule Power den gang mange måneder fra ferdigstillelse, hvilket underbygger at styret i Thule gjorde helt riktig når vi høsten 2007 diskuterte, protokollerte, igangsatte og  gjennomførte  en ”styrt” avvikling av dette leieforholdet

For det tredje, og fordi stengningen ved QGM verkstedet vedvarte, selv om Thule etter hvert fikk begrenset tilgang, ble situasjonen ift. avtalen med SAC/AMBD vanskelig. Thule greide aldri å gi en fast dato for levering og etter hvert var beskjeden, da spesielt fra AMBD at de ikke kunne vente ”til evig tid” på at forholdene skulle løse seg opp ved QGM og ferdigstillelse av Thule Power påbegynne. I motsetning til Borevisors antydninger om noe annet, bortfalt denne kontrakten av naturlige årsaker, Thules vedvarende problem med å kunne gi en tydelig dato for ferdigstillelse, noe som igjen hang sammen med forholdene på QGM verftet, som Thule dessverre ikke var herre over.

For det fjerde, og som opplyst til bostyrer og borevisor i møtene september/november 2010, greide Thule å få avtalen signert 31.12.2007, til tross for at SAC/AMBD ikke ønsket dette, nettopp p.g.a.  den usikre situasjonen ved QGM verkstedet. Thule greide imidlertid å overbevise de om å undertegne før årsskiftet. Bakgrunnen for dette var at det ville være skattemessig gunstig for Thule, m.a.o. en bevisst skatteplanlegging fra Thules side; som så vidt vites var og er fullt ut lovlig.

Ovennevnte var i korthet min og Peter Gjessings forklaring i nevnte møter med bostyrer og borevisor, uten at det har hatt noen nevneverdig betydning for Bostyrers og Borevisors syn på saken.

Ad side 27 – utbetaling til SAC bemerkes i denne omgang, og i korthet, at den, i lys av ovennevnte beskrivelse ift. dagbøter, potensiell svartelisting og et potensielt erstatningskrav fra Saudi Aramco, ble ansett for å være en rimelig gjenytelse fra Thule for et oppdrag vel utført. Mer om dette under pkt. 5.3 og 7.1. På bakgrunn av min dokumenterte redegjørelse (over) anser jeg den udokumenterte synsing Borevisor uttrykker mht ”grunnlag for å reise mange spørsmål ved denne utbetaling”  for å være et utslag av manglende innsikt og forståelse for hvilken vanskelig situasjon Thule befant seg i høsten 2007, samt hvor godt vi lykkes i å løse opp i den. Hvorfor Bostyrer og Borevisor tilsynelatende har slik manglende innsikt å forståelse, gitt at de i snart ett år har være i besittelse av nødvendig informasjon og dokumentasjon er et spørsmål som etter hvert bør adresseres rettslig.

Ad 3.8 Virksomheten i 2008

Ad avsnitt 1: Slik dokumentasjonen viser var kansellering av Saudi Aramco certepartiet ansett som helt nødvendig av ledelsen og styret i Thule. Borevisors bemerkning om at kanselleringen var negativ for Thule er således en feilslutning basert på manglende evne/vilje til å ta innover seg de rettslige og økonomiske realiteter forbundet med dette leieforholdet.

Ad avsnitt 2: Borevisors bemerkninger er feilaktige, og han burde vite det.

Ad avsnitt 3: Jeg viser til Risc rapporten og Schimberg rapporten (bevis 4 og 5) som gir en mer utfyllende beskrivelse av dette. Som tidligere påpekt er det upresist når Borevisor sier at byggingen var gjenopptatt i 1ste kvartal 2008, selv om Thule selvsagt gjorde det som var mulig ift. vedlikehold m.m. Anslaget for ferdigstillelse var for øvrig betinget av at Thule fikk bedre tilgang til fullt arbeide i løpet av våren 2008.

Ad utviklingen i likviditet regner jeg med at Bostyrer og Borevisor har diskutert dette med Thules revisor, Ernst & Young. Ernst&Young  vil i så fall kunne bekrefte at selskapets økonomiske situasjon ble vurdert forløpende av ledelsen, styret og selskapets revisor. Det er helt riktig at selskapets likviditet var stram, samtidig som selskapets ledelse arbeidet på daglig basis med kreditorer og kreditorsituasjonen, inklusive forløpende informasjon til selskapets største kreditorer, NTM/bondholderne. Dersom Bostyrer og Borevisor hadde tatt seg bryet verdt å gjennomgå dokumentasjonen for dette samt fremlegge denne ifm borapportene kunne mottakerne av borapportene fått et mer nyansert bilde av hva ledelsen og styret var opptatt av/med, og hvordan vi arbeidet og holdt kreditorene fortløpende informert. Bevis for dette finnes bl.a. i styreprotokoller vedr likviditetssituasjon, samt ukerapporter (I Bostyrers og Borevisors besittelse).

Ad salget il Royal Oyster Group og borevisors påstand om at den ikke var gjennomførbar viser jeg bl.a. til diverse prosesskrift i ”garantisaken”. Jeg er opplyst at Kvale&Co v/advokat Gunnar Stake Larsen for noen tid tilbake har oversendt ”stevning i motsøksmål” samt alle prosesskrift. Jeg har gjort det samme. Slik jeg har gjort før oppfordrer jeg Bostyrer og Borevisor om å lese disse dokumentene og sette seg inn i fakta.

Ad Virksomheten i 2009

Ad avsnitt 1-3

Borevisors overfladiske beskrivelse av situasjonen i Thule Drilling fortsetter. Av den grunn er den uegnet til noe annet enn en ren faktisk oppsummering av den generelle utviklingen i selskapet. Da strekker jeg meg langt.

Ad avsnitt 4 – Noble Denton trekker sin konkursbegjæring

Noble Denton ble i juni/juli 2009 oppnevnt av NTM/instruerende bondholdere som NTM/instruerende bondholders stedlige representant for de riggeiende selskaper, d.v.s. ansvarlig for vedlikehold m.m. på vegne av de riggeiende selskapene, i realiteten NTM på vegne av instruerende bondholdere. Noble Denton er så vidt vites fremdeles NTMs/instruerende bondholders stedlige representant. Med henvisning til Bevis 2 har manglende vedlikehold på riggene de siste 2 år påført de riggeiende selskaper et tap i størrelsesorden USD 250 millioner.

Uten at det behøver å ha noen sammenheng med ovennevnte konkursbegjæring, er det nødvendig å belyse Noble Dentons rolle ifm Thule forut for konkursbegjæringen, spesielt fordi NTM/instruerende bondholdere har utpekt og bruker Noble Denton som stedlig representant i UAE.

Bevis 11 : Email datert 13.10.2010 til Bostyrer  vedr. Noble Dentons konkursbegjæring; Bevis 11

Ad avsnitt 5 – Avtale Royal Oyster Group (ROG)

Nok en gang forteller Borevisor ”halve sannheten”. Borevisor uttaler at ”første del av kjøpesummen, 9 MUSD, forfalt den 31. mars 2009, men den ble ikke betalt”. Dersom Borevisor hadde fortalt hele sannheten ift den dokumentasjon både Borevisor og Bostyrer er i besittelse av ville det vært at ROG sendte bekreftelse fra bank om at USD 9 millioner var klare til betaling som første avdrag ift. den inngåtte kjøpekontrakten, men at dette beløpet ikke ville bli oversendt før ROG mottok en forsikring fra NTM/bondholderne om at de ville overholde avtalen mellom ROG og Thule. M.a.o. et helt normalt krav fra en kjøper som for å tilfredsstille kreditorene i Thule Drilling også gikk med på Thules krav om at ingen eiendeler (rigger og utstyr) skulle overføres til ROG før gjelden ift de respektive eiendelene var nedbetalt og pantet slettet av kreditorene, d.v.s. NTM/bondholderne.

Bevis 12 : Brev fra Thules advokat Hans Peder Bjerke til NTM/BAHR, datert 27.03.2009; Bevis 12

Bevis 13: Brev datert 17 april 2009 fra Thule v/Gram Hambro Garman vedr ROG bekreftelse på at første avdrag, stort USD 9 mill. er klar til betaling i samsvar med Thule-ROG avtalen; Bevis 13

Ovennevnte bank-bekreftelse viser at ROG hadde midler tilgjengelig for å oppfylle sin del av avtalen. Jeg siterer følgende fra ROG’s brev:

…….sitat……

In connection with the recent action by Thule’s bondholders, please confirm and advise how Thule can honour its agreements with Royal Oyster. We refer also to our letter dated 28^th march 2009 regarding Thule Power. We would also like to remind you that all three agreements is part of one package and has to be looked upon as one agreement.

Royal Oyster is ready and has made necessary arrangements to make the first payment on it’s contract with Thule. However, due to the recent actions by your bondholders we have deposited USD 9 million on a separate account, please see enclosed statement of account.

The amount will be transferred to Thule when we have received sufficient assurances/guarantees that Thule will be able to honour its agreement with Royal Oyster.

We look forward to your prompt response/confirmation.

……..sitat slutt…..

Bevis 14: Email datert 29. Mars 2009 fra Royal Oyster til Thule; Bevis 14

Ad Thule Powers arrest

I stedet for å gi ROG en mulighet til å innbetale første avdraget på NOK 9 mill. ifm. salgsavtalen gikk NTM/instruerende bondholdere, slik Borevisor riktig beskriver det, til arrest av Thule Power den 24. mars 2009, d.v.s. noen uker i forkant av denne betalingsbekreftelsen. Arresten var det endelige vendepunktet ift rasering av alle verdiene i Thule, og beslutningen var ene og alene NTMs etter instruks fra instruerende bondholdere. Ansvaret for raseringen av verdiene i Thule og Thules konkurs er således et ansvar som med rette kan og bør plasseres hos NTM/instruerende bondholdere.

Ytterligere dokumentasjon for dette kommer senere.

Ad ”arbeidet på Energy og Power”

Borevisor forteller bare ”halve sannheten”. Borevisor understreker riktignok at det dreier seg om synsing, i.e. ”sett i ettertid” (man kan jo da undres hvorfor blir det da i det hele tatt nevnt?), men slik dokumentasjonen viser, og som Bostyrer og Borevisor har hatt full tilgang til i snart ett år, gjorde ledelsen og styret det eneste riktige da alt utstyret ble forsøkt samlet på et sted, QGM verftet, for derigjennom ha bedre kontroll og betydelig lavere lagerleie. At 44 containere i denne forbindelse ble sendt til Iran er ikke noe en uvitende ledelse og styret kan lastes for, da med unntak av Anders Ivar Olsen.

Som nevnt tidligere er det også et spørsmål om bondholderne hadde pant i (deler av) dette utstyret?

Slik dette fremgår av dette notat og tilhørende dokumentasjon/bevis er Borevisors uttalelse om at ”Thule så det imidlertid slik at avtalen med Royal Oyster skulle gjennomføres, til tross for panthaverne motsatte seg avtalen” i beste fall er en forenkling av dokumenterte fakta, i verste fall grovt misvisende. Mer om dette senere.

Når det gjelder utviklingen rett forut for min fratreden som styreleder og perioden etterpå, kommer jeg tilbake til dette etter behov senere ifm diverse anførsler og påstander fra Borevisor. Min korrespondanse med ledelsen og resten av styret primo/medio august er en god beskrivelse av mitt ståsted på dette tidspunkt.

Bevis 15: Email korrespondanse Thule første halvdel august 2009; Bevis 15

Ad INSOLVENSTIDSPUNKT

Ad 4.2 Illikviditet

Borevisors beskrivelse av Thule som et selskap med en ”anstrengt likviditet allerede mot slutten av 2006” er kun egnet til bruk for de som ønsker å danne et inntrykk av at selskapet nærmest var ”dødfødt”. Det er vanskelig å forstå Borevisor på noen annen måte enn at han forsøker å skape et inntrykk av at ledelsen og styret i Thule Drilling egentlig aldri hadde noen kontroll over selskapets drift. En slik fremstilling er useriøs.

Når det gjelder Borevisors beskrivelse av markedet, inklusive de grafer/diagrammer han har valgt å vise til i Revisjonsrapporten, gir disse et misvisende/feilaktig bilde av fakta, se ytterligere kommentarer, bl.a. under pkt. 5.4 ”Salget til Royal Oyster”.

Ad 4.3 insuffisiens

I siste avsnitt på side 39 uttaler Borevisor at ”styret var i 2009 og 2010 forløpende opptatt av dette spørsmålet, for ikke å bli beskyldt for å ha påført kreditorene økt tap ved å fortsette driften etter at egenkapitalen var tapt”.

Selvfølgelig var styret opptatt av dette, men ”skyldspørsmålet” var selvfølgelig en konsekvens av at Thules styre ønsket å drive forsvarlig ift alle partsinteresser; aksjonærer og kreditorer. Styret var, enkelt sagt, opptatt av å forsøke å redde selskapets verdier, herunder kreditorenes lån, hele tiden innenfor lovens rammer. Derfor var styret, som Borevisor riktig påpeker ”forløpende opptatt”, hvilket gjenspeiles i styret og ledelsens løpende dialog med både advokat og revisor om dette spørsmålet.

Slik dokumentasjonen også viser, var styrets posisjon hele tiden, og kanskje spesielt etter at QGM verftet ble ulovlig stengt og lånet senere av den grunn mislighold, å søke etter løsninger som ivaretok både aksjonærfelleskapet og kreditorene på en god måte.

Slik dokumentasjonen også viser motsatte NTM/instruerende bondholdere et hvert forsøk fra Thule på å stå sammen for å redde verdiene i Thule. Dokumentasjonen for dette har vært tilgjengelig for Bostyrer og Borevisor i snart ett år.

Bevis: les resten av memo med vedlagt dokumentasjon for mine anførsler og påstander.

Bevis: les Stevning i motsøksmål, Tilsvar og alle prosesskrift ifm ”garantisaken” (vedlagt)

Mht. til borevisors uttalelse på side 40, avsnitt 2, vedr. ”hvilken realisme avtalen med Royal Oyster innebar”  tillater jeg meg å bruke Borevisors henfallenhet til å være etterpåklok, punktvis og i korthet:

– Instruerende bondholdere nærmest instruerte oss om å inngå avtalen

Bevis 16: Email datert 1 desember 2008 fra Dan Gold til Thule samt email fra Matthew van Alstyne datert 2 januar 2009; Bevis 16 A; Bevis 16 B

Bondholderne gikk bak ryggen på Thule og forhandlet direkte med ROG, for øvrig vel vitende at de, som amerikansk selskap/statsborgere  på dette tidspunkt brøt OFAC reglene for handel med Iran

Bevis: Dokumentasjon ifm garantisaken (vedlagt og tilgjengelig for Bostyrer og Borevisor i lang tid)

– Allerede i juli/august 2009, antakelig tidligere, visste NTM/instruerende bondholdere at sluttbruker av Thule Force og Thule Energy var det iranske oljeselskapet SAFF, og at ROGs finansiering og bakgrunn for ”avbetalingsstrukturen” var knyttet opp mot del-leveringer av rigger/utstyr til SAFF. SAFF er et selskap eiet/kontrollert av den iranske stat, og det har formodningen mot seg at den iranske stat ikke hadde/har tilstrekkelig midler til å finansiere landets ”livslinje”, i.e. oljeforekomster både til lands og vanns i eget territorium.

Bevis: Dokumentasjon ifm garantisaken (herunder bekreftelse fra SAFF om at utstyret er kjøpt fra ROG)

Slik i hvert fall instruerende bondholdere har vært klar over i lang tid ville ikke ROG, med den iranske stat i ryggen, ha noen som helst problemer med å gjøre opp for seg. Men, og slik dokumentasjon viser ønsket instruerende bondholdere, med QVT og Dan Gold i spissen, å tilrive seg alle verdiene i Thule; først ved å forsøke å presse Thule i forhandlinger og med kynisk bruk av påstanden om at bondholderne ikke formelt sett hadde godkjent avtalen i bondholders møte, senere og når strategien ikke førte frem, kjøre en kynisk og steinhard strategi for å få Thule slått konkurs, for derigjennom å ha et godt utgangspunkt for å ta fokus bort fra egne illojale handlinger mot Thules aksjonærer og andre uvitende bondholdere som ikke hadde tilgang til verken informasjon eller dokumentasjon for hva instruerende bondholdere holdt på med. Gjennom hele denne prosessen var NTM en villig medhjelper.

Bevis for dette senere, se bl.a. Bevis 17 og Bevis 38 (Brev fra SAFF til NTM v/BAHR)

Ad 5 SPESIELLE FORHOLD

Det mest spesielle med ”spesielle forhold” er fraværet av en kritisk vurdering av NTM og instruerende bondholders handlinger, som til slutt førte til konkursen i Thule Drilling. Alle bevis og all dokumentasjon som jeg har lagt frem ifm dette notatet, og mer dertil, har vært tilgjengelig for Bostyrer og Borevisor i snart ett år. De har så langt valgt å se bort i fra disse bevisene, som om de ikke eksisterte.  Det er også verdt å merke seg at bondholders ikke har vært konsekvente i når de valgte å bruke NTM som redskap og når de valgte å opptre direkte.  Låneavtalen var mellom NTM og Selskapet og  Selskapet hadde ingen mulighet til å vite hvem som var de faktiske bondholders uten medvirkning av NTM og/eller direkte av bondholders.

5.1. Kravet fra Royal Oyster

Ad avsnitt 1:

Borevisor mener prisen på riggene er ”oppsiktsvekkende høyt”. Under pk.t 5.4. viser jeg hvorfor Borevisor tar feil. Prisen er uansett den som ble forhandlet frem og gjenspeiler også at det var et avbetalingssalg. Vi vet også at det var den iranske stat gjennom selskapet SAFF som var sluttbruker, og som p.g.a. embargo og politiske forhold betaler mer enn markedspris ifm med innkjøp av riggutstyr. Kort sagt representerer Iran selgers marked.

Slik det fremgår av dokumentasjonen arbeidet Thule hardt for å få NTM og instruerende bondholdere til å forstå og akseptere at det var i begge parters interesse å få Thule Power ferdigstilt og ut på oppdrag, til tross for våre uoverensstemmelser. Det viste seg å bli en umulig oppgave.

Først greide Thule å få flyttet Thule Power tilbake til QGM for å få den ferdigstilt der, etter at MIS hadde avsluttet arbeidet på riggen slik at den var ”mechanical complete”. Det tok nesten 3 måneder før Thule med rettens medhold og til store protester fra NTM og instruerende bondholdere fikk flyttet riggen fra MIS tilbake til QGM for ferdigstillelse, og viste seg å være en fåfengt og kostbar manøver. NTM og instruerende bondholdere motsatte seg at Thule, for egen regning og risiko, fikk gjøre riggen ferdig for oppdrag. På dette tidspunktet var ROG i forhandlinger med FODE/Chevron om et 2-3 års leieforhold, en avtale som gjorde det mulig å få ferdigstilt riggen og oppebære langsiktige inntekter til gode for både aksjonærfelleskapet og kreditorene. NTM og bondholderne mente tydeligvis at det var bedre at riggen forble arrestert.

Således sørget NTM/instruerende bondholdere for at det ble umulig å få riggen ferdigstilt. Etter hvert innså Thule, ROG og Chevron at så lenge bondholderne insisterte på holde riggen arrestert var det umulig å få riggen ferdigstilt og ut i inntektsbringende arbeide. Resultatet av NTMs og instruerende bondholders fremgangsmåte var katastrofal både for Thules aksjonærer og for bondholder-felleskapet, og det var en sterkt medvirkende årsak til at Thule senere gikk konkurs.

Dokumentasjon for ovennevnte har vært i Bostyrers og Borevisors besittelse i snart ett år, uten at det har fått noen innvirkning på verken deres arbeide eller fremstilling av hvorfor det gikk som det gikk i Thule.

Bevis: Dokumentasjon ifm garantisaken (i Bostyrers og Borevisors besittelse)

Bevis 17: Brev datert22 januar 2009 fra Norinvest v/Olsen og undertegnede til NTM; Bevis 17

Bevis 18: Email datert 19 mars  2009 fra Thule til Engelske bondholdere; Bevis 18

Bevis 19: Email datert 19 mars 2009 fra Thule til engelske bondholdere; Bevis 19

Bevis 20 : email datert 29 april 2009 fra Thule til BAHR/NTM; Bevis 20

Bevis 21 : Email datert 2 mai fra Thule til NTM og instruerende bondholderes advokater; Bevis 21

Bevis 22 : Email datert 2 mai 2009 fra Thules advokat til NTM/instruerende bondholdere; Bevis 22

Bevis 23 : Email datert 7 mai 2009 fra Thule til NTM/instruerende bondholdere; Bevis 23

Bevis 24 : Brev fra Thule til NTM datert 19 mai 2009; Bevis 24

Bevis 25 : Email datert 10 juni 2009 fra Thules advokat til NTM/instruerende bondholdere; Bevis 25

Bevis 26 : email datert 10 juni 2009 fra Thules advokat til NTM/instruerende bondholdere;

Bevis 27 : Email datert 21 mars 2009 fra HEO til Gjessing og Bjerke; Bevis 27

Bevis 28 : Utskrift fra FODE/chevrons hjemmeside som viser Thule Power (som deres rigg); Bevis 28

Bevis 29 : Brev datert 4 mai 2009 fra Thule til NTM vedr Chevron inkl, Chevron Inspeksjonsrapport av Thule Power; Bevis 29 – A, Bevis 29 – B

Bevis 30 : Brev datert 30 april 2009 fra Chevron og brev datert 4 mai 2009 fra ROG; Bevis 30 – A, Bevis 30 -B

Bevis 31 : Pressemelding fra Thule datert 9 juli vedr NTM overtakelse av styrene i riggselskapene; Bevis 31

Ovennevnte bevis er ikke uttømmende, men viser hvordan Thule forgjeves forsøkte å få NTM og instruerende bondholdere med på konstruktive løsninger for å redde verdier i Thule, til felles beste.

Bevis 31, som informerer markedet om NTMs/instruerende bondholderes overtakelse av kontrollen i de riggeiende selskapene markerer på mange måter avslutning av muligheten Thule hele tiden forsøkte å få gjennomslag for ift. en konstruktiv løsning, bl.a. ift. å få Thule Power ferdigstilt og ut på inntektsbringende oppdrag.

NTM og instruerende bondholdere valgte i stedet å la Thule Power forbli i arrestert, Resultatet av dette ble i første omgang tap av betydelige inntekter; i neste omgang en rasering av verdiene i Thule, bl.a. et tap på ca. USD 250 millioner p.g.a. manglende vedlikehold i perioden f.o.m. juli 2009 og frem til dags dato, i.e. manglende vedlikehold i de seneste to årene hvor NTM/instruerende bondholdere valgte å ta over kontroll i eierselskapene.

Det er på ovennevnte bakgrunn og dokumentasjon vi må vurdere uttalelse fra Borevisor, se side 42, avsnitt 7 ifm med arresten Royal Oyster Group fikk rettens medhold i den 7 oktober 2009. ROGs arrest trådte i kraft 6 måneder etter at NTM/instruerende bondholdere tok arrest i Thule Power og 3 måneder etter at NTM/instruerende bondholdere valgte å overta kontrollen over de riggeiende selskaper. Allikevel uttaler Borevisor følgende ifm ROG arresten :

…….sitat……..

”I praksis var det denne arresten som var mest ødeleggende for verdiene i Thule, og nå også for boet og panthaverne”

…….sitat slutt…….

Det er vanskelig å forstå hvordan Borevisor kan uttale seg slik han gjør når fakta og supplerende dokumentasjon med all tydelighet bekrefter at det var NTM/instruerende bondholderes strategiske valg som forårsaket destruksjonen av verdiene i Thule Drilling.

Borevisor må få mene hva han vil om kravets størrelse, men det er vanskelig å se hvordan ROG kunne gjort noe annet for å beskytte sine interesser, når alle forsøk på konstruktiv dialog overfor NTM/instruerende bondholdere over en periode på nesten ett år ikke hadde ført frem.

Borevisor skriver videre at det vesentligste av det kravet er bygget på er oppkonstruert og uten reelt innhold, bl.a. ”et krav om at Thule refunderer totalt USD 16.5 millioner som Royal Oyster hevder å ha betalt i honorar til Strategic (SAC)”. Med mindre ROG har gitt Bostyrer en annen forklaring ift. dette enn den jeg ble informert om før jeg gikk av som styreleder har Borevisor misforstått. Meg bekjent  har ikke ROG noen gang betalt USD 16.5 millioner til SAC, ikke en gang 1 USD. Avtalen om kommisjonen til SAC er, som andre megler- og konsulentavtaler Thule inngikk basert på ”no cure – no pay” prinsippet. Da blir antakelig spørsmålet om avtalen mellom Thule og ROG utløser en kommisjonsutbetaling til SAC, og det sier Borevisor det ikke finnes noe forpliktelse for.

Uansett er Borevisors uttalelse om at denne arresten ”har ført til betydelige forringelse av verdier for kreditorene og kanskje også for aksjonærene”  en påstand som savner rot i virkeligheten.

5.2 Salg av Thule Power

Dette forholdet har jeg kommentert tidligere. Bostyrers antakelser er feilaktige. Bostyrer sier at det ”ikke har vært mulig å få klarhet i dette”. Jeg er enig i at det vil være en fordel å få en nærmere forklaring ift den reelle og vesentligste kjøperen, Advanced Business for Modern Technology, utover at selskapet har tilknytning til kongefamilien i Saudi Arabia, og jeg har av den grunn tatt et eget initiativ for å se om det er mulig å skaffe ytterligere informasjon. Slik det fremgår av et notat fra Hermes Forensic Investigations (vedlagt som dokumentasjon ift. Pkt. 5.3) er det imidlertid ikke enkelt å få informasjon om selskaper eiet eller kontrollert av disse menneskene.

5.3 Utbetaling av 6 MUSD

En fullstendig redegjørelse for dette forholdet er vedlagt dette memo som Bevis 32 inkl. vedlegg;

Vedlegg 32.2 – Brev fra Stordrange til Sommernes

Vedlegg 32.3 – Brev til Tingretten Asker og Bærum 7.1.2011

Vedlegg 32.4 – Forliksklage Wiersholm og Clyde

Vedlegg 32.5 – Kjennelse-RoSommernes-bevissaken

Vedlegg 32.6 – Emails Olav-adv Christensen i Ro Sommrnes

Vedlegg 32.7 – Letter from Al Awadi Lawfirm

Vedlegg 32.8 – Risc report on criminal activity

Vedelgg 32.9 – Korresp. Norsk UD og konsulatet i UAE

Vedlegg 32.10 – Notice of default QGM-22.03.2007

Vedlegg 32.11 – Schimberg Asset Tracing Report

Vedlegg 32.12 – Sommernes-Forliksklage-14.03.2011-1

Vedlegg 32.13 – Tilbud om korrupsjon fra HFZ

I løpet av høsten 2007 ble ledelsen og styret i Thule Drilling stadig mer bekymret for de økonomiske konsekvensene relatert til dagbot-klausulen i avtalen med Saudi Aramco. Vi var i tillegg opptatt av at alle problemene ift. QGM verftet og forsinkelsen ikke skulle få andre negative konsekvenser for Thules forhold til Saudi Aramco, den desidert største rigg-bruker i Midt Østen og verdens største oljeselskap. I tillegg til sviende og stadig økende dagbøter var Thule redd for at Saudi Aramco kunne finne på å svarteliste Thule. Det ville i så tilfelle eskalere selskapets problemer ift fremtidige disposisjoner og økonomiske utsikter, bl.a. ift. de to nybyggene, Thule energy og Thule Force, som ble bestilt og hadde en spesifikasjon m.h.t. langtidsutleie til Saudi Aramco. Thules ledelse og styre ønsket, enkelt sagt, å komme i dialog med Saudi Aramco (og dets eiere) for å diskutere følgende:

1. Reforhandle eller kansellere leiekontrakten ift. en stadig utsatt ferdigstillelse/levering av TP
2. Gjennom dialog oppnå forståelse for Thules uforskyldte fastlåste situasjon ved QGM verftet
3. Derigjennom unngå dagbøter med katastrofale konsekvenser for TP langtidskontrakt
4. Derigjennom unngå å bli svartelistet med negative konsekvenser for TP samt nybyggene
5. Derigjennom skape et klima for nye forhandlinger ift Thule Power og de 2 nybyggene senere
6. Derigjennom få gjennomslag for en strategi som kunne sikre aksjonærene størst mulig trygghet for og avkastning av sin investering i selskapet, samt bevare og sikre kreditorenes lån/pant i selskapet.

Bevis 33 : Styreprotokoll  datert 14 november 2007 / Memo fra Gram Hambro Garman 9 juli 2007;

Jeg siterer fra styreprotokollen:

……….sitat………

Drilling Contract with Saudi Aramco” – Independent of whether Thule Power is sold or not, the Board is of the opinion that utmost efforts must be made to cancel or renegotiate the contract. However, there is no need to make a decision on this right now.

………..sitat slutt…….

Styrets holdning og ovennevnte protokollførsel reflekterer det dilemma Thule befant seg i; den stadig økende sannsynligheten for at vi måtte ”utfordre” verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, ift en kontrakt som ikke kunne etterleves og som kunne medføre betydelig økonomisk tap for Thule. Det var ingen enkel avgjørelse å ta, men vi innså etter hvert at vi måtte ta den tunge veien ift å forsøke å komme i en mest mulig direkte dialog med Saudi Aramco. Dette ble gjort av LeKarz og våre saudi arabiske venner i Strategic Alliances Corporation (SAC).

Allerede sensommer og høsten 2007 bar samarbeidet med SAC frukter ved at korrupte dommere ble fjernet fra de rettsprosesser Thule hadde i Sjarjah  ift. de tidligere eierne av QGM verftet. Dette var  uvurderlig hjelp og fremskyndet rettsprosessen som ellers kunne ha tatt svært lang tid. I følge informasjon fra våre advokater kunne behandlingstiden ved ”Court of Urgent Matters”  i UAE i verste fall ta mange år, sannsynligvis minimum 3-4 år. Det dreide seg m.a.o. om et ”være – ikke være” scenario for Thule, og uten hjelp fra Thules saudi arabiske samarbeidspartnere den gang ville vi antakelig ”sluppet” å diskutere hvorvidt Thules strategi og handlinger den gang var riktige og gode beslutninger sett i etterpåklokskapens lys – som kjent den eneste eksakte vitenskap.

Både undertegnede og Thules CEO, Peter Gjessing, har brukt mye tid på å informere og sette Bostyrer og Borevisor inn i bakgrunnen for denne utbetalingen, som i korthet dreier seg om betaling for utførte konsulenttjenester som sparte Thule for titallas millioner USD. Det dreide seg om de negative økonomiske konsekvenser ift. ovennevnte 6-punkts liste, i verste fall og dersom alle punktene slo negativt ut, et ”være – ikke være” scenario. Den umiddelbart enkleste og målbare effekten av dette dreide seg om dagbøter ifm med langtidscertepartiet til Saudi Aramco. Følgende tabell illustrerer hvilke tap det dreide seg om:

Tabellen viser Thules tap ifm dagbøter ifm med forsinket levering til Saudi Aramco;

Loss of dayrate on Thule Power contract
	Contractual dayrate		Dayrate loss	From date	To date
Loss of dayrate 2007, from 1 September	93 361	USD	11 296 681	01.09.2007	31.12.2007
Loss of dayrate 2008	91 085	USD	33 246 025	01.01.2008	31.12.2008
Loss of dayrate 2009	88 677	USD	32 278 428	01.01.2009	31.12.2009
Loss of dayrate 2010	86 129	USD	31 350 956	01.01.2010	31.12.2010
Loss of dayrate 2011, up to 1 September	83 434	USD	20 191 028	01.01.2011	31.08.2011
Total dayrate		USD	128 363 118
5% downtime			6 418 156
Total loss of dayrate Thule Powers 4 year contract		USD	121 944 962
Less 2.5 years on possible other contract – 5%	45 000	USD	39 030 750	01.03.2009	31.08.2011
Total loss of dayrate on Thule Power 1.5 years		USD	82 914 212
Average dayrate on contract			83 524

Slik det fremgår av tabellen, over, var dagbøtene ifm forsinket levering av Thule Power allerede oppe i et beløp på USD 11.2 mill. mot slutten av 2007. På det tidspunkt var Thule Power fremdeles et offer for den fastlåste situasjonen ved QGM verftet. Selv om Thule ved årsskiftet 2007/2008 hadde fått full tilgang til riggen, er det rimelig å anta at det kunne ta minimum 3 måneder å ferdigstille, antakelig lenger. Slik situasjonen imidlertid utviklet seg utover i 2008 ble det etter hvert klart at levering av Thule Power før våren/sommeren 2009 ikke var realistisk. Dersom ikke Saudi Aramco hadde kansellert Certepartiet ville dagbøtene pr juni 2009 utgjort  ca USD 57 millioner. Saudi Aramco har et betydelig drilling program, og de hadde derfor muligheten til å sitte rolig og avvente for det tilfelle at Thule Power, når en leveringsdato var sikker, passet inn i Saudi Aramcos drilling program. M.a.o. var det få om noen grunner til at Saudi Aramco skulle kansellere leiekontrakten fordi den ble billigere for hver dag som gikk. Dette var hovedsaken til at styret i Thule ila høsten 2007 diskuterte muligheten for å ta kontakt med Saudi Aramco for eventuelt reforhandle eller kansellere kontrakten.

MERK: BOSTYRER STÅLE SOMMERNES OG BOREVISOR PER ØDEGÅRD HAR FÅTT EN INNGÅENDE FORKLARING OM OVENNENVTE FORHOLD OG DE HAR VÆRT I BESITTELSE AV DEN SAMME DOKUMENTASJONEN SOM LEGGES FREM I DETTE MEMO I LANG TID

På bakgrunn av utbetalingen på USD 6 millioner har sentrale personer i ledelsen i Thule blitt beskyldt for korrupsjon av Bostyrer, til tross for at vi enkelt har kunnet dokumentere at utbetaling var et konsulenthonorar basert på ”no cure – no pay” og at gjenytelsen var betydelig; mange titalls millioner USD; antakelig en redningsaksjon av alle verdiene i Thule som den gang var mellom USD 550-600 millioner.

Jeg siterer videre fra ovennevnte styreprotokoll:

”STATUS OF CONFLICT – HEO informed the BOD that the diplomatic efforts in the UAE are starting to bear fruit. The BOD has good reason to believe that the positive information received is correct, and that only final legal processing is required before Thule is granted the right to access its rigs and continue building the rigs”

M.a.o. har arbeidet utført av LeKartz og våre Saudi Arabiske venner på dette tidspunkt utviklet seg positivt. Gjennom diplomatiske/politiske kanaler er korrupte dommere fjernet slik at rettsprosessen kan gjennomføres på en korrekt måte. M.a.o. uvurderlig hjelp både for Thules aksjonærer og dets långivere som på dette tidspunkt stod i fare å tape hele lånet.

Slik det fremgår av den langt mer detaljerte redegjørelsen av disse forhold (vedlagt som bevis  32) ble Thule tilbudt å betale bestikkelser til offentlig tjenestemenn i UAE. Det skjedde bare noen uker etter at QGM verftet ble ulovlig stengt og tilbudet om korrupsjon ble formidlet av representanter for Thules stedlige representant, Noble Denton, som for øvrig er hentet inn av NTM og de instruerende bondholderne ifm vedlikehold på riggene. Tilbudet om korrupsjon/bestikkelser ble gitt skriftlig (se bevis 32) og det ble avslått av Thule.

Dokumentasjon i Bostyrers og Borevisors besittelse viser videre at Thule i stedet arbeidet gjennom diplomatiske kanaler, herunder norsk utenriksdepartement v/Gahr Støre. Dokumentasjon i Bostyrer og borevisers besittelse viser også at Thules motparter i UAE baserte mye av sin virksomhet og handlinger mot Thule nettopp gjennom bestikkelser og korrupsjon.

Allikevel og på tross av at ovennevnte dokumentasjon har vært  i Bostyrers besittelse i lang tid, tok først Bostyrer ut Forliksklage mot sentrale personer i ledelse og styre i Thule, dernest anmeldte Bostyrer forholdet til Økokrim. Dette gjorde Bostyrer selv om han har vedgått at ikke har tilstrekkelig bevis for å reise et sivilt søksmål. Det er nærliggende å spørre hvilke motiver som da ligger til grunn for anmeldelsen. Selv er jeg ikke i tvil. Det er bare å lese Borapporten og revisjonsrapporten for å forstå at de tette bånd og den finansielle avhengigheten Bostyrer og Borevisor har til NTM og instruerende bondholdere har vært en viktig faktor ift. anmeldelsen til Økokrim.

MERK:Bostyrers unnlatelse av å fremlegge saken i sin helhet, herunder unnlatelse av å  fremlegge vesentlige bevis ifm anmeldelsen til Økokrim førte til at undertegnedes hjem ble invadert av Økokrim om morgenen den 15. juni d.å., og hele familien, inklusive mine døtre ble utsatt for en temmelig spesiell/urimeligl behandling, for å uttrykke meg forsiktig. Undertegnede måtte også tilbringer 14 dager på isolasjon/glattcelle.  for øvrig i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (ratifisert av Norge og en del av Norsk Lov). Det er mager trøst at Høyestrett konkluderte med at fengsling og fullstendig isolasjon var en gal avgjørelse.

Dette er et forhold som undertegnede kommer til å stille Bostyrer ansvarlig for.

5.4 Salget til Royal Oyster

Borevisors beskrivelse er, kort sagt, feilaktig. Jeg har tidligere redegjort i korte trekk bakgrunnen for ROG avtalen; hvorfor den ble gjennomført, hvorfor og hvordan instruerende bondholdere først ”pushet” oss til å løfte vårt styreforbehold, dernest brukte det mot oss på formelt grunnlag for å presse frem en avtale om å overta store deler av egenkapitalen i Thule, dernest gikk bak ryggen ift forhandlinger med ROG, og til slutt hvorfor og hvordan de, når denne strategien feilet, til slutt valgte en strategi hvor konkurs var uungåelig.

Bevis: Bevisene er mange og de er dokumentert grundig; noe i dette memo, men grundigere i den såkalte garantisaken som for tiden verserer for norsk rett.

Borevisor bruker mye blekk på å så tvil om realiteten i Royal Oyster avtalen, se spesielt Revisjonsrapporten side 46-48, blant annet relatert til det Borevisor mener å kunne dokumentere er en altfor god pris sett ift. markedet for jack-up rigger. Borevisor bruker også grafer/diagrammer m.m. i sin rapport for å underbygge sin teori ifm tidspunktet for insolvens/insuffisiens. Det hele kulminerer i Borevisors påstand i kapitel 7 ”Straffbare Forhold” i pkt 7.4 ”unnlatelse av å begjære oppbud”. Her forsøker Borevisor på nytt å diskreditere realismen i avtalen med Royal Oyster Group. Når det gjelder markedet generelt og spesielt for jack-up rigger forteller Borevisor nok en gang ”halve sannheten”, som han tidligere i sin rapport har underbygget med nevnte diagrammer.

Herved følger en mer oppdatert og fullstendig gjennomgang av salget til Royal Oyster:,

1. 1.         Verdiutvikling – rigger og riggselskaper  juni 2005 til januar 2010

	Grafen viser utviling på Oslo Børs for hovedindeksen og riggselskaper siden medio 2006 inntil januar 2010.  Fallet i begge indekser fra medio 2008 tilskrives i hovedsak “finanskrisen”.
	Grafen viser utvikling i “Oil Services” over noe lenger tid enn grafen ovenfor.  Som det fremgår var det store verdiøkninger i en 2-3 års periode inntil “finanskrisen” utløste et kraftig fall, som også danner bakteppet for et stort antall prosjekter og emisjoner innen sektoren.
	Denne grafen, tatt fra RS Platou Offshore’s månedlig markedsrapporter  viser utviklingen i annenhåndsverdier for typiske jackup rigger gjennom en lengre periode.  Verdiøkningen fra medio 2005 er nøye korrelert med aksjeindeksene ovenfor men det ser her ut til at de faktiske verdier har holdt seg på et høyt nivå langt inn i 2009.  Dette understøtter langt på vei “realismen” i Royal Oyster avtalen.  Dette, og nybyggingsmarkedet  ref. nedenfor.  er for øvrig markedet som er mest relevant for en som ønsker å anskaffe rigger uten å ta over hele selskaper.
	Som ovenfor fra RS Platou’s markedsrapport.  Igjen, verdiutviklingen understøtter langt på vei så vel utviklingen i annenhåndspriser som verdien av Royal Oyster transaksjonen.

 

1. 2.       Overskridelser og forsinkelser generelt og spesielt for riggselskaper i denne periode, da spesielt perioden 2006-2009

Det ble startet og gjennomført en lang rekke prosjekter i ovennevnte periode.  Det er viktig å forstå hvilke type byggekontrakter som er tilgjengelig fra forskjellige typer verft.

• Genuine fastpriskontrakter (Lump sum fixed price/turn key) er kun oppnåelig ved bygging etter “standard” design hvor verftene har betydelig erfaringsbakgrunn. Et eksempel på prosjekter gjennomført på denne måten vil være Odfjell Invest som gjelder en standard Semisubmersible borerigg bygget i Korea ved et etablert verft.  Prosjektet vil typisk igangsettes basert på en normal markedsverdi og er interessant for investor dersom de forventer en generell verdistigning.
• Tilnærmet fastpriskontrakter er aktuelt dersom det er en videreutvikling av et etablert konsept og/eller bruk av et mindre etablert verft.  Aker Drilling er et godt eksempel på dette hvor riggene, til tross for en etablert design i bunn, ble betydelig  dyrere ved levering enn opprinnelig forutsatt.  Det verserer estimater på USD 1.2 mrd. pr rigg for de to opprinnelige kontraktene i forhold til en såkalt “fastpris” i størrelsen USD 600 mill.
• Alternative konstruksjonsverft/metoder/design.  Det ble lansert en rekke prosjekter innenfor denne kategorien hvor også Thule Drilling befant seg.  I utgangspunktet vil man inngå en “fast” pris kontrakt med et verft men med betydelig risiko for kostnadsøkninger pga designendringer, mangler (som regel ukjente)  i opprinnelig spesifikasjon, forsinkelser pga verft etc.  Slike prosjekter vil som regel presenteres med en estimert kostnadsramme og finansieringsplan og med en betydelig andel OFE (Owner Furnished Equipment) som i seg selv kan ha form som fast pris underkontrakter.  Ved kostnadsoverskridelser og budsjettøkninger må man som regel søke ytterligere finansiering i det marked som på det tidspunkt fremstår som mest gunstig.  Det typiske mønsteret vil være at man starter men en ren egenkapitalemisjon som følges opp med et obligasjonslån.  Deretter vil man arrangere et banklån, men hvor betingelsene for å disponere lånet som regel vil være at prosjektet er fullfinansiert.  Når disse mulighetene er uttømt vil de fleste selskaper vurdere ytterligere aksjeemisjoner, ofte til sterkt reduserte kurser og hybride løsninger som for eksempel konvertible obligasjonslån.

I tillegg til Thule, er det flere eksempler på prosjekter/selskaper i denne siste kategorien, som Sevan Marine,  FPSOcean, MPU Offshore Lift   MPF Corp.  Alle disse selskapene hentet inn betydelige midler i perioden 2006 – 2008 men ble i forskjellige grad utsatt for betydelig kostnadsoverskridelser/forsinkelser som i de tre sistnevnte selskapers tilfelle medførte konkurs.  Selv om kostnadsøkningene i disse tre tilfellene er dramatisk og i ettertid kan fremstå som uforklarlig har ikke konkursboene i noen av selskapene (i MPF Corps tilfelle Chapter 11 i USA) funnet grunn til å reise spørsmål ved ledelsens eller styrets ansvar.

Det er også verdt å merke seg at de aller fleste obligasjonslån som ble gjennomført hadde relativt kort løpetid og som implisitt forutsatte en betydelig refinansieringsrisiko.

1. 3.       Emisjoner gjort i rigg og FPSO selskaper i perioden 2006-2009

Totalt volum er summert nedenfor:

Oslo Børs. Rigg og FPSO emisjoner 2006-2009 etter type.
	Total	Private	Public	Employee	IPO (Newly issued)	IPO (Already issued)
2009	3 560	2 989	572	0	0	0
2008	2 255	2 235	0	20	0	0
2007	12 216	11 701	32	187	296	0
2006	23 156	22 213	304	160	200	280

Som det fremgår ble det reist mer enn total NOK 35 mrd. I årene 2006-2007 mens volumet de to siste årene at åpenbare grunner falt til en brøkdel av dette.

I tillegg ble det reist et betydelig beløp i det unoterte markedet hvor de tre selskapene referert ovenfor var de største.

Det ble også reist et betydelig beløp gjennom obligasjonsmarkedet.

1. 4.       Oppsumering

Basert på ovenstående fremstår det som overveiende sannsynlig at verdiene som er lagt til grunn i Royal Oyster transaksjonen var realistiske på transaksjonstidspunktet og noen tid etterpå.  Det må også være åpenbart at markedsverdi og ikke bokførte verdier må legges til grunn for å bestemme om et selskap er insuffisient eller ikke.  I dette tilfelle er markedsverdien bekreftet av en bindende kjøp og salgs avtale, hvor verdiene i tillegg er konsistente med verdier gitt av en anerkjent uavhengig meglere.

Styret i Thule representerte i denne situasjonen aksjonærfelleskapet og i en situasjon hvor det er en realistisk mulighet til å realisere verdier utover all utestående gjeld fremstår det som forunderlig at man blir kritisert for at man benytter de midler som er lovlig tilgjengelig for å bevare verdier for alle stakeholders.  Hadde man tenkt seg en mulighet som f.eks. en Chapter 11 i USA ville gitt er det sannsynlig at man der (USA) ville gitt arbeidsro til å gjennomføre transaksjonen med Royal Oyster Group, med gevinst for alle impliserte parter.

Uavhengig av hvilke konklusjoner domstolen kommer til i garantisaken, herunder vurdering av avtalen med Royal Oyster Group, er det et ugjendrivelig faktum at helt sentrale problemstillinger, informasjon, dokumentasjon og bevis, er fraværende i den beskrivelse som er gitt i Borapporten og revisjonsrapporten. Beskrivelsen av markedsutviklingen er som vist ovenfor svært mangelfull og derfor misvisende. Det er alvorlig å ”jukse med fakta” som senere benyttes for å reise spørsmål ved realiteten i vesentlige forretningsmessige forhold, dernest sår tvil om troverdigheten til både ledelse og styre, og til slutt munner ut i alvorlige strafferettslige påstander basert på en slik tvilsom/misvisende årsakssammenheng.

Spørsmålet blir derfor nok en gang hvorfor: Det er vanskelig å se noen annen begrunnelse for denne tilnærmingen enn Borevisors (og Bostyrers) økonomiske avhengighet til NTM/instruerende bondholdere, med mindre det dreier seg om regelrett inkompetanse.

5.5. Salg av pantsatt utstyr

Borevisors beskrivelse er til dels mangelfull og enkelte steder feilaktig, men jeg nøyer meg i denne omgang med å bemerke at under min tid som styreleder var Thule meget påpasselig med å innrette den daglig driften og spørsmål knyttet til kreditorer, da spesielt bondholders’ interesser og rettigheter løpende vurdert av både ledelsen, styret, samt selskapets advokat og revisor.

5.6 Konsulentavtaler med styremedlemmer og ledelsen

Borevisors beskrivelse av konsulentavtalen med Juno Finans (mitt selskap) er, som meddelt Borevisor både skriftlig og muntlig et forhold mellom Juno Finans v/undertegnede og Skatt Øst.

5.7 Garantiprovisjon

Borevisors anførsel om at ”boet bør vurdere om det er grunnlag for å kreve disse provisjonene tilbake”, er en ytterligere bekreftelse på at Borevisor har liten forståelse for hvordan finansmarkedet fungerer. Det er også en bekreftelse på at Bostyrer enten ikke vil/evner å ta innover seg bakgrunnen for at emisjonen aldri fant sted.

Bevis: Tilsvar i motsøksmål, diverse prosesskrift i garantisaken

Bevis Brev til NTM datert februar 2009 (Bevis 17)

Slik det fremgår av ovennevnte bevis 17 ble det umulig å gjennomføre en emisjon i Thule og dette skyldtes bl.a. NTMs krav, på vegne av instruerende bondholdere at de skulle overta 90% av eiendelene i Thule.

6 OMSTØTELIGE FORHOLD

Ift de NOK 261.000 som ble utbetalt i utestående styrehonorar til undertegnede informerte jeg  Bostyrer og Borevisor om dette i vårt første møte i september 2010. Kort fortalt:

Jeg forstod ikke hvorfor daværende styreleder ringte og ga meg beskjed om at Anders Ivar Olsen var interessert i å utbetale dette beløpet, i.e. jeg var usikker på motivet. Av den grunn kontaktet jeg advokat og spurte om jeg hadde anledning til å akseptere å motta dette beløpet. Jeg fikk en bekreftelse fra advokat på at det ikke var noe galt i det fordi beløpet var forfalt til betaling for lenge siden og når Thule’s ledelse/styre endelig besluttet å utbetale dette, da var ansvaret for dette Thules. På den bakgrunn aksepterte jeg å motta beløpet. Utbetaling fant sted forut for mitt kjennskap til konkursen. Dette er ikke noe vesentlig punkt i den store sammenhengen, men det hadde vært fint om Bostyrer og Borevisor hadde funnet det bryet verdt å presentere fakta ift en utbetaling jeg undersøkte legitimiteten av før jeg aksepterte å motta den.

7 STRAFFBARE FORHOLD

7.1 Utbetaling av MUSD 6 i januar 2008

Borevisor uttaler bl.a. dette:

”Som nevnt har det blitt gitt ulike forklaringer på hvorfor dette ble gjort og hvem som visste hva om dette. Boet har p.t. ikke lykkes i å skaffe full klarhet i dette”.

Med henvisning til min redegjørelse under pkt. 5.3 over, kan for eksempel Borevisor og Bostyrer begynne med å gjennomgå den samme dokumentasjonen/bevis som jeg vedlegger dette memo, og som Borevisor og bostyrer har vært i besittelse av i snart ett år. Det har formodning mot seg at Bostyrer og Borevisor ikke allerede har gjort dette, i hvilket fall det er alvorlig nok, og da blir spørsmålet nok en gang hvorfor ikke? Har de ikke gjennomgått dette er det i beste fall en unnlatelsessynd. Det burde ikke og skal ikke kunne skje ifm en presumptivt seriøs bobehandling. Dersom det er korrekt at de har gjennomgått dokumentasjonen og ganske enkelt ”hoppet bukk” over det stiller det seg annerledes, fordi det da er gjort med hensikt, d.v.s. med overlegg.

Som nevnt tidligere vedlegges en mer detaljert gjennomgang av dette forholdet, se bevis 18 (email til Jørgen Svarebekk inn som vedlegg , i.e. det utkastet som aldri ble send til Bostyrer)

7.4 Unnlatelse av å begjære oppbud

Dette forholdet har jeg allerede kommentert grundig. Borevisors konklusjon er feil, i hvert fall ift. den dato han faller ned på mer eller mindre tilfeldig, mars 2009. Det er en kjensgjerning at Thule hele tiden da jeg var styreleder, og jeg formoder også i tiden etterpå hadde løpende dialog og vurdering sammen med selskapets revisor, Ernst&Young, et av verdens største og mest velrenommerte revisjonsselskaper. I min tid som styreleder også med selskapets advokat. Når og hvis den tid kommer at Ernst&Young får anledning til å uttale seg om dette spørsmålet ser jeg ikke bort fra at Ernst&Young vil ha en annen oppfatning enn Borevisor

7.5 Containere som forsvant

Det er liten tvil om at dette utstyret forsvant til Iran og at den iranske stat v/Saff var sluttbruker.

Bevis: Bevisene er allerede fremlagt, bl.a. ifm garantisaken (i Bostyrers og Borevisors besittelse)

Hvorvidt dette forholdet, den gang (april 2009), var et brudd på OFAC reglene er et interessant spørsmål? Jeg er av den oppfatning at det ikke var det. Minst like interessant er det om NTMs og QVTs forhandlinger med ROG etterpå og kanskje spesielt slutten 2009/begynnelsen 2010 både representerer brudd på OFAC reglene og medvirkning til hvitvasking av såkalt ”proceeds of crime”. Med henvisning til email-korrespondanse mellom QVT, QVTs/bondholders engelske advokater og ROG så sent som våren 2010 om salg av de resterende eiendelene i Thule til ROG, etter at det var kjent for NTM og instruerende bondholdere at den iranske stat v/SAFF var sluttbruker, er det mye som tyder på at NTM og QVT ”med åpne øyne” har brutt OFAC reglene m.m.

Bevis: Dokumentasjon garantisaken (i Bostyrers besittelse)

Bevis 34 : Email datert 20 januar 2011 fra HEO til NTM m.fl.,Bevis 34; inkl. vedlegg:

Bevis 34.1, Bevis 34.2, Bevis 34.3, Bevis 34.4, Bevis 34.5, Bevis 34.6, Bevis 34.7, Bevis 34.8, Bevis 34.9, Bevis 34.10, Bevis 34.11, Bevis 34.12, Bevis 34.13, Bevis 34.14, Bevis 34.15

Bevis 35 : Email datert 17 februar 2011 fra HEO til QVT, NTM, bostyrer m.fl., Bevis 35, Bevis 35.1

Bevis 36: email datert 3 mars 2011 fra HEO til Tingretten m.fl., Bevis 36,

Bevis 37 : email datert 26 april 2011 fra HEO til Bostyrer m.fl., Bevis 37, Bevis 37.1, Bevis 37.2, Bevis 37.3

Bevis 38: email datert 1 juni 2011 fra HEO til NTM m.fl. (SAFF bekreftelse), Bevis 38

7.6 Merverdiavgift

Omtalt tidligere.

Ad Avslutning

Ikke overraskende er jeg uenig i Borevisors konklusjoner om årsak til konkursen.

I tillegg til dette notatet, er det vel egentlig et passende punktum å vise til det avsluttende avsnitt i Revisjonsrapporten, hvor det fremgår at bostyrer og Borevisor har gjort det som på godt norsk kalles en ”hestehandel”. Boet har anerkjent gyldigheten av NTMs påståtte pant i Thules varelager, som Bostyrer Sommernes tidligere ga uttrykk for til undertegnede var en feilslutning av NTM. Motytelsen er at boet har fått lov til å beholde  MNOK 7.2 millioner. NTM og instruerende bondholdere har fått en Bostyrer som ”gjør som de sier” og Bostyrer og Borevisor har kunne fakturere honorar i trygg forvisning om at det finnes dekning for disse fakturaene, om jeg ikke tar mye feil temmelig nøyaktig 7.2 MNOK.

31. august 2011

HEO