Speak your mind even if you are a minority of one. The truth is still the truth – Gandhi

“Formyndermennsket har selv den eneste, rette sanne tro og innsikt: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, – som formyndermennesket må formynde. Den verden som formyndermennesket elsker er den autoritære verden. Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn autoritære etater. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, millitærvesenet..” – Jens Bjørnebo

Her kan du lese mine innlegg om hva som skjer når loven over tid, nærmest ubemerket, tilpasses statsmaktens interesser, derigjennom styrker serviliteten i befolkningen, slik at statens håndlangere, bl.a. Skattekrim og Økokrim, får tilstrekkelig spillerom for å ta “skattesyndere” og andre som på den ene eller andre måten defineres å være et problem for det bestående maktapparatet. Nøkkelord er “konformitet” til det bestående, og nåde den som “tråkker” utenfor. Da står skattekrimsjefen (for en tittel) Jan-Egil Kristiansen, eller Økokrim-sjef Schea på døren, gjerne med media på slep, for å taue inn de “ukonforme hvitsnippforbryterne” som har “stjålet fra det store felleskapet” for å berike seg selv. Det vil vi ikke ha noe av i likhets-Norge, og en stadig mer servile befolkningen, med god hjelp fra pressen, plasserer vedkommende “utbryter” der han rettmessig hører hjemme, i offentlig gapestokk. For å få folk til å forstå hvor alvorlig “forbrytelsen” er kastes vedkommende gjerne på glattcelle, i strid med torturparagrafen i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. M.a.o. en godt regissert øvelse, som effektiv sørger for at offentligheten ikke kan gjøre noe annet enn å konkludere med at “han får som fortjent”.

Du kan klikke på følgende lenker, eller scrolle nedover på denne siden;

Maktmisbruk i de gode hensikters tyranni-2

Maktmisbruk i de gode hensikters tyranni

Les Jens Bjørnebo om formydermenneske: Bjørnebo om formyndermenneske

Les mer utfyllende om dette tema under Loven, eller direkte i følgende lenker:

Rights of Englishmen Clean version

Eiendomsretten i et skatterettslig perspektiv

Les min email til Jan Bøhler og andre stortingspolitikere: Email til Jan Bøhler m.fl

MAKTMISBRUK I DE GODE HENSIKTERS TYRANNI – INNLEGG 2

«Vi må bli bedre på å få flere domfellelser» – Anstein Gjengedal, tidligere leder av Økokrim/politisjef

«Bare faktiske forhold som blir bevist utover rimelig tvil, kan legges til grunn som sant» – Ståle Eskeland, professor, det juridiske fakultet

Ovennevnte beskriver et grunnleggende problem for rettstilstanden i Norge. Gjengedals uttalelse gir uttrykk for en holdning hvor uskyldspresumsjonen erstattes av skyldpresumsjonen. Schea uttaler til DN at «Økokrim utøver makt». «Utøvelse av makt» og et overordnet mål om «flere domfellelser» er oftest ensbetydende med maktmisbruk. Hvordan skal Gjengedal ellers «få flere domfellelser»? Schea mener Økokrim utsettes for «lettvint kritikk». Det er alltid innvendingen når klanderverdige forhold avdekkes.

 Økokrimsjef Trond-Eirik Schea (Faksimile Nettavisen)

«Why should the guilty have the benefit of the law?», spurte Sir Thomas More I boken “Man for All Seasons”, og svarte: “when law is disregarded to better pursue the guilty, it is also taken away from the innocent”.  Slik har uskyldspresumsjonen, antakelig den viktigste forutsetningen for en fungerende rettstat, over tid blitt stadig mer ubetydelig i statens bestrebelser på å slå hardt ned på alle mulige lov- og regelbrudd som av staten oppfattes å gå på tvers av felleskapsnormer og verdier.  Slik blir rettstaten satt på hodet; loven tjener ikke lenger individet, men staten.

I en kronikk i DN tegner advokat Wessel-Aas et skremmende bilde av nok en statsinstitusjon ute av kontroll.  Økokrims maktposisjon er så sterk og uangripelig at statsorganet «lar seg friste» til å utnytte sin posisjon «i håp om å få tilgang til bevismateriale som kan bekrefte en løs hypotese eller i verste fall legge press på siktede til å samarbeide». Som forventet mener Schea at det er feil. Undertegnede er selv siktet i straffesak og har opplevet nøyaktig det Schea sier han «ikke har sett».

I min sak, og i andre saker jeg kjenner til, følger Økokrim Gjengedals anmodning om «få flere domfellelser». Bevis utelukkes, manipuleres, eller regelrett «plantes» for «å få tatt flere». Selv ble jeg kastet og holdt på glattcelle to dager lenger enn torturparagrafen i den Europeiske Menneskerettsdomstolen tillater, mens Økokrim og påtalemyndighet løy om dette til domstolen i fengslingsmøte.  Hensikten: «Å mørne meg». Etter 13 dager i full isolasjon, satte høyesterett en stopper for galskapen. Høyesterett erklærte fengslingen for ulovlig. Livet etterpå har ikke vært helt det samme for meg og min familie, for å uttrykke meg forsiktig.

Advokat Anders Brosveet uttaler til DN at «det er underlig ressursbruk at Økokrim skal tråkke nye sivilrettslige spor». I min sak, hvor privat og industriell kapital innbetalt av profesjonelle aktører stod i fare for å gå tapt, ble et sivilrettslig problem løst gjennom gjensidige fordelaktige forhandlinger i et (noenlunde) fritt marked; selve forutsetningen for et fungerende kapitalmarked og for et fungerende demokrati og rettsstat.  600 millioner dollar ble reddet, til glede for aksjonær- og kreditorfelleskapet. Fem år senere vil Økokrim, som verken har investert eller tapt en krone på dette sivilrettslige forholdet, ha «omkamp» fordi de mener verdiene muligens kan ha blitt reddet på uredelig vis.

Langsomt men sikkert har vi forlatt den viktigste forutsetningen for et fritt og demokratisk samfunn, med loven som det viktigste fundament for menneskets frihet. Vi har erstattet det med ideen om at statsmakt, slik den bl.a. utøves av Økokrim, er et overordnet og positivt gode som vi ikke må stå i veien for, men gi stadig større spillerom. Vi har gjennomgått en politisk forvandling fra en rettslig til en administrativ statsform. Det innebærer at lover, lovendringer og maktutøvelse i økende grad utformes og utøves av byråkrater. Det er en svært betenkelig utvikling fordi byråkrater, så som Økokrim-sjef Schea, oftest ikke står ansvarlig overfor noen.

Den franske filosofen Montesquieu, som var en av de viktigste tenkerne og forkjemperne når det gjaldt menneskerettigheter og maktfordelingsprinsippet rolle, og en sterk tilhenger av loven som det viktigste instrument for å opprettholde rettferdighet, hadde en grunnleggende skepsis overfor makten og dens fristelser: Det gjelder å dra en skarp grense mellom statens og individets sfære, temme og binde makten, skape en kjerne av indre ukrenkelighet for individet, avsondret fra all vilkårlighet fra statsmakten. Loven må verne om mennesket, ikke om staten.

Den viktigste funksjon for en rettstat er å tjene sannheten. Den moralske autoriteten til et rettssystem er avhengig av å tilfredsstille dette formålet. Det er fraværet av en slik tilnærming Økokrim med rette kritiseres for.

Når «målet helliger midlet» taper sannheten, uskyldspresumsjonen, og rettstaten. Når loven ikke lenger beskytter folket, men blir et instrument i hendene på staten, dør frihet uansett styreform.

MAKTMISBRUK I DE GODE HENSIKTERS TYRANNI – 1

Elisabeth Harbo-Lervik, Økokrim (Faksimile Google)

«…..dersom det er slik siktede sier; at USD 600 millioner ble reddet, så er det allikevel slik at dette ikke fritar siktede fra straffeskyld.»

“Slik uttaler bare en representant for den verste statsform; den som gjennom sin allmektighet og arroganse gjør seg selv viktigere enn enkeltindividet og dets frihet. Hvem vokter vokterne i et samfunn hvor ignorante og arrogante maktmennesker som Nordeng, Thorsen og Lervik «med loven i hånd» uforstyrret og i det skjulte kan ødelegge karrierer, mennesker og familier? Hvorfor blir ikke statens “håndlangere” holdt personlig ansvarlig når liv er ødelagt? Hvofor slipper de unna med et skuldertrekk og en kommentar om at “de tar rettens kjennelse til etterrettning”, mens de ufortrødent fortsetter ødeleggelsen av enda flere liv?”

Den 15. juni for ett og et halvt år siden ble jeg og min familie brutalt revet ut av sengene våre av Økokrim. Jeg ble siktet for grovt økonomisk utroskap mot riggselskapet Thule Drilling, og kastet på glattcelle i full isolasjon fra omverden og en dypt bekymret familie. Statsadvokat Petter Nordeng tok avgjørelsen om å begjære meg fengslet. I fengsel ble jeg holdt på glattcelle to dager lenger enn torturparagrafen i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon tillater, mens påtalemyndigheten løy i rettsmøte om at det ikke ville skje. Jeg antar at hensikten var å «mørne meg».  Etter 14 dager i full isolasjon satt Høyesterett en stopper for galskapen, og jeg ble sluppet ut. Fengslingen og isolasjonen ble erklært ulovlig. Livet for meg og min familie har ikke vært «helt det samme» siden Statens overgrep, for å utrykke meg forsiktig.

Hva galt hadde jeg gjort? I korthet hadde jeg, som arbeidende styreleder i Thule Drilling, med god hjelp fra andre hardt arbeidende styremedlemmer og ledelse, reddet selskapet fra et fastlåst rettslig mareritt i De Forenede Arabiske Emirater (UAE). Lovmessigheten av de handlinger og påstander som ble fremsatt fra vår (Thules) side, er prøvet rettslig og bekreftet gjennom rettskraftige avgjørelser i UAE, herunder de kommersielle disposisjoner og avtaler som ble inngått for å gjennomføre en vellykket redningsaksjon. Verdier for anslagsvis USD 600 million ble reddet til fordel for aksjonær- og kreditorfelleskapet. Bemerkelsesverdig nok gjorde vi det ved å «takke nei» til tilbud om bestikkelser. Dette er vel dokumentert, fremgår av reviderte regnskaper og årsrapporter, og er kjent for Økokrim. Den gang var alle fornøyd. Et suksess honorar på USD 6 millioner ble utbetalt til Thule’s Saudi-Arabiske samarbeidspartnere som var helt sentrale for å få løst opp i en fullstendig fastlåst situasjon.

Ovennevnte redningsaksjon i 2007/2008 er en beskrivelse av hvordan et privatrettslig problem, hvor privat og industriell kapital innbetalt av profesjonelle private aktører (noen hundre aksjonærer og noen titalls kreditorer) ble løst gjennom forhandlinger i et (noenlunde) fritt marked.  Frivillige handlinger mellom profesjonelle markedsaktører ble gjennomført fordi de samme aktørene forventet å motta nytte i forbindelse med de samme handlinger. Det dreide seg m.a.o. om gjensidige fordelaktige transaksjoner; selve forutsetningen for et fungerende kapitalmarked og for et fungerende demokrati og rettsstat.

Fire år senere ønsker Staten ved Økokrim og påtalemyndighet å «overprøve» de beslutninger som beviselig reddet Thule Drilling fra en fastlåst situasjon i UAE i 2007/2008. Staten, som ikke har noen økonomisk eller rettslig interesse i saken overhode; som verken har investert eller tapt en eneste krone i selskapet mener den allikevel har en rett og en plikt til å forfølge det Staten, sammen med hva jeg vil kalle en «korrupt» bostyrer, betegner som en ulovlig utbetaling. Med etterpåklokskapens suverene presisjon (den eneste eksakte vitenskap) opptrer Staten som et overformynderi i en sak den, enkelt sagt, overhode ikke har noe med.

Som i en billig kriminalroman, får jeg vite gjennom media at Økokrim er opptatt av det såkalte «pengesporet». I egenskap av overformynder «grafser» Økokrim uhindret igjennom alt på min PC og alt av private papirer samlet opp over mange år. Samtidig og gjennom andre lands myndigheter og utenlandske banker vil de vite hvor et helt legitimt, revisjonsrevidert suksesshonorar på USD 6 millioner har tatt veien. Gode relasjoner som jeg har opparbeidet over mange år med internasjonale samarbeidspartnere og banker ødelegges uten fnugg av motforestillinger av ærgjerrige og autoritære norske politibyråkrater. Uten blygsel sverter de min person og mitt omdømme «over land og strand» uten at jeg har anledning til å forsvare meg. Målet helliger midlet når Staten «har fått los på pengesporet». I sin paranoide forestillingsverden ser Økokrim spøkelser på høylys dag. De vil meg til livs, og mener tydeligvis at de har en rett til å gjøre hva som helst for å oppnå sitt mål. Det er imidlertid intet mystisk eller konspiratorisk ved det som fant sted i UAE i 2007/2008. Transaksjonen som Økokrim er så opptatt av representer, i likhet med andre transaksjoner foretatt på tvers av landegrensene, en helt normal transaksjon mellom internasjonale selskaper.  I avhør har jeg fortalt Økokrim helt åpent om min befatning med pengene, hvem jeg representerte/ikke representerte, og jeg har også vært åpen og bekreftet så godt jeg har kunnet hvor pengene etterpå har tatt veien. Bortsett fra en eventuell oppklaring med meg i.f.t. skatterettslige disposisjoner er det såkalte pengesporet en regelrett avsporing fordi det forutsetter at utbetalingen av suksesshonoraret ikke ble gjort av ansvarlige rettssubjekter basert på avtalefrihet gjennom gjensidig fordelaktige transaksjoner for å oppnå et resultat som sikret selskapets eksistens; enkelt sagt USD 6 millioner som motytelse for å redde selskapsverdier for USD 600 millioner.

Uten å ha investert eller tapt en krone på Thule Drilling, opphøyer Staten seg selv på denne måten til noe større og viktigere enn «deg og meg».  Et slikt system, hvor Staten, i denne sammenheng en utenforstående part, egenhendig og med tvang, bestemmer forutsetningene for økonomisk samhandling i et samfunn, kan best betegnes som despoti. Som en hvilken som helst annen tyrann fengslet Staten meg, og kastet meg og min familie ut i desperat håpløshet. Vi lever med saken 24 timer i døgnet, og vil gjøre det helt til saken er avsluttet. Uavhengig av skyldspørsmålet vil jeg (og min familie) på slikt tidspunkt ha «sonet» ferdig fordi det, enkelt sagt, er helt umenneskelig å gjennomgå en slik prosess, hvor Staten egenrådig og systematisk ødelegger livsgrunnlaget vårt. Vi er redusert til statister og står hjelpeløse på sidelinjen mens Statens håndlangere langsomt men sikkert kverner livsgrunnlaget og livsmotet ut av oss.

Bostyrer Ståle Sommernes er anmelder. Bård Thorsen i Økokrim er etterforsker. Thorsen er en av fem representanter i Konkursrådet, hvor Knut Ro, partner av Sommernes i advokatfirma Ro Sommernes, er daglig leder. Forannevnte samarbeider om å «få tatt rotta på meg», og forstår tydeligvis ikke helt enkle habilitetsregler. Viktige bevis som taler til min fordel, siles ut og utelates, når dette trekløveret går til aksjon mot meg. Målet helliger midlet. For Staten dreier det seg ikke om å ha rett, men om å få rett. Grunnleggende rettsprinsipper, herunder prinsippet om kontradiksjons, dvs. retten til «å bli hørt» ved å belyse saken med åpenhet og all tilgjengelig informasjon/dokumentasjon, er fullstendig fraværende når en allvitende og allmektig påtalemakt og dens håndlanger Økokrim på suverent vis legger premissene for «å få meg dømt».  Uskyldspresumpsjonen som gjelder i norsk rett, blir gjort til en vits av bostyrer Sommernes, etterforsker Thorsen og Statsadvokat Nordeng.

Jeg har aldri hatt noe behov for å fremheve meg selv i forbindelse med Thules redningsaksjon i 2007/2008, men fordi jeg og min familie er gjenstand for det som best kan beskrives som en ren Kafka-prosess, «tvinges jeg» til å fremholde det faktum at min standhaftighet og min utrettelige kamp for å sikre aksjonær- og kreditorverdier i Thule, var helt avgjørende. Til dette hadde aktor følgende å si under fengslingsmøtet: «Dersom det er slik siktede sier; at USD 600 millioner ble reddet, så er det allikevel slik at dette ikke fritar siktede fra straffeskyld.» Jeg er m.a.o. «guilty by default». Slik uttaler bare en representant for den verste statsform; den som gjennom sin allmektighet og arroganse gjør seg selv viktigere enn enkeltindividet og dets frihet. Frihetsbegrepet blir på denne brutale måten effektivt satt til side av en allvitende og allmektig Stat, som i sitt tunnelsyn setter helt elementære menneskerettigheter til side for å tilfredsstille Statens eget behov for maktutfoldelse. Hvem vokter vokterne i et samfunn hvor ignorante og arrogante maktmennesker som Nordeng, Thorsen og Lervik «med loven i hånd» uforstyrret og i det skjulte kan ødelegge karrierer, mennesker og familier?

Staten og Økokrim skal vite følgende: Jeg kunne ikke og ville ikke gjort noe annerledes og hadde jeg måttet velge på nytt, så hadde jeg gjort nøyaktig det samme om igjen. Verken falsk anmeldelse, siktelse, selektiv bevisfremleggelse, ulovlig fengsling/glattcelle/isolasjon, brudd på mine grunnleggende menneskerettigheter, mulig tiltale med eventuell påfølgende fengselsstraff, og på toppen av alt dette et ødelagt liv og en ødelagt familie, forandrer mitt standpunkt. Hvorfor? Fordi det jeg gjorde i 2007/2008 var det eneste riktige for aksjonær- og kreditorfelleskapet, både kommersielt, moralsk og rettslig sett. Ingen allmektig Stat kan forandre det.

Les min historie på http://thuledrilling.info/

Juni 2012/heo

Jens Bjørneboe

Om Formyndermennesket (utdrag)

Formyndermennesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion aller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytring og livsanskuelse…

Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss, – for å hjelpe oss.

Formyndermennsket har selv den eneste, rette sanne tro og innsikt: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, – som formyndermennesket må formynde…

Formyndermennesket er på alle områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørter og langt hår, til politiske og filosofiske ideer, – alltid en autoritet.

Den verden som formyndermennesket elsker er den autoritære verden. Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn autoritære etater.

Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, millitærvesenet…

Det autoritære mennesket trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg, – når det blir sparket ovenfra og selv kan sparke nedover…

Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket? – “fem bud mot formyndermenneskets angst for den selvstendige tanke”

Det første bud er: Tenk alltid selv. Dvs lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som om du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.

Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver – direkte og indirekte – , bevisst eller uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse.

Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.

Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting… Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier…

Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter, etc, etc vil prøve å narre deg. De vil se en “positiv” ungdom omkring seg… “Positiv” betyr kritikkløs, autoritær, lydig ungdom, som tror på de eldre, som beundrer dem og som godtar dem…

Avsett formyndermenneskene! De vil ikke det gode: de vil ha egne fordeler.

+ + + + +

Email til Jan Bøhler m.fl.:

 (Faksimile Google)

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/2/21
Subject: Hvitsnippforbrytere og rettsstaten
To: jan.bohler@stortinget.no
Cc: andre.dahl@stortinget.no, hans-frode.asmyhr@stortinget.no, rolf.lie@aftenposten.no, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, erna.solberg@stortinget.no, siv.jensen@stortinget.no, trond.eirik.schea@politiet.no

Hei,

Det er kanskje ikke så merkelig at noen “hvite riddere”, s.s. Bøhler og Gottschalk, kommer til unnsetning for Økokrim og Trond Eirik Schea etter den massive, nødvendige og helt korrekte kritikken av etaten. Schea og Økokrim trenger ukritiske røster fra “venner” som Bøhler for å kunne fortsette i samme sporet som før.

Jeg er selv siktet, og du kan lese min historie i de to vedleggene som følger denne email. Innlegget “Maktmsibruk” stod på trykk i DN sist uke i en noe avkortet versjon. Jeg har en litt annen tilnærming enn Bøhlers og Scheas, hvor det synes å være et mål i seg selv at flest mulig blir dømt for økonomisk kriminalitet. Hva slags samfunn får vi da?

Det er sikkert mulig at flere økonomisk kriminelle bør tas, sogar hardt, men målet kan ikke være å ta flest mulig. Det blir ikke noe bedre rettstat eller demokrati av en slik tilnærming, snarere tvert i mot. Vi må sørge for å ha et rettsystem som verner om uskyldspresumsjonen fordi den er den viktigste forutsetning for en velfungerende rettstat. Dette er barnelærdom i all seriøs litteratur/forskning om rettssamfunnets tilblivelse og hvordan vi, som samfunn, må verne om og beskytte om dette nærmest “hellige” prinsipp for derigjennom verne om selve demokratiet. Forstår man ikke denne enkle men opplagte forutsetningen, vel, da forstår man heller ikke hvordan en rettstat er nødt til å innrettes for at den skal forbli en nøytral og objektiv rettstat, selve forutsetningen for et fungernede demokrati.

I Aftenposten blir Andre Oktay Dahl tillagt en uttalelse om at “det var for få ressurssterke og for mange ressurssvake i norske fengsler”. Dersom uttalelsen er korrekt, d.v.s. ikke tatt ut av en større sammenheng, er den oppsiktsvekkende, og krever følgende spørsmål til Dahl og vår fremtidige, sannsynlige, statsminister Erna Solberg: Er Høyre av den oppfatning at vi må sørge for at flere ressurssterke personer blir satt i fengsel?

Dersom den gjengse oppfatning i samfunnet er at “ressurssterke personer…..kan hyre inn så mange advokater de vil” og at “hvitsnippforbrytere slipper lettere unna enn andre”, slik Bøhler uttaler, hva slags rettstat er det vi da inviterer eller oppfordrer til? Det Bøhler, om mulig indirekte, sier, er at vi må påvirke domstolprosessen slik at flere såkalte “hvitsnippforbrytere” blir satt bak lås og slå. Igjen, hva slags samfunn ønsker vi? Det er skremmende og ikke lite forstemmende å høre en justispolitisk talsmann uttale seg så lite reflektert om rettstaten og hvordan den burde fungere.

I løpet av de snart to årene det er gått siden jeg brutalt ble revet ut av sengen av Økokrim og kastet på glattcelle og holdt der to dager lenger enn torturparagrafen i EMK tillater, mens økokrim og påtalemyndighetne løy om dette i retten, har jeg snakket med mange siktede, tiltalte, forsvarsadvokater og tidligere etterforskere i Økokrim. De feller alle sammen en nådeløs kritikk over en etat som desverre er helt ute av kontroll. Det jeg sier i mitt innlegg i DN er helt korrekt; det er en sterkt voksende ukultur i økokrim, hvor straffelovens bestemmelser brytes for å sørge for flere domfellelelser. Hos Økokrim er det mer og mer slik at “målet helliger middelet”. Bøhlers ukritisk utspill, angivelig og i følge Aftenposten, støttet av  Dahl og andre er muligens “politisk korrekt”, og “riktige” signaler til velgerne, spesielt i en valgkamp, men jeg er redd dere i denne saken, er temmelig naive og derfor ukritisk “spiller rett inn i hendene” på Økokrim-sjef Schea.

De av dere som VIRKELIG er interessert i “lov og rett”, hvor loven kommer fra, og hvordan vi best sørger for at den forblir så nøytral og objektiv som overhode mulig (for å beskytte rettsikkerhetsgarantien), burde lese mitt vedlegg “The Rights of Englishmen”, vedlagt denne email. Det er min påstand at vi er på ville veier når det gjelder rettsikkerheten i Norge, ikke fordi noen “hvitsnippforbrytere” går fri eller får “for snille straff”, men fordi vi lar oss påvirke av samfunnsdebatten og dårlig funderte opportunistiske og populistiske meningsytringer, som setter rettsikkerheten i “baksetet”. Bøhlers synspunkter til Aftenposten er et godt, men farlig, eksempel på en lettvint omgang med et seriøst tema. Vi er desverre ikke bare på vei dit i Norge; med en Økokrim-etat ute av kontroll, er vi der for lenge siden. Det trengs et skikkelig oppryddningsarbeide for å gjenskape et rettsystem som hele tiden har “checks and balances” for å forsikre “lovens objektivitet”. I Norge har vi i dag et system hvor skyldpresumsjonen i praksis har erstattet uskyldspresumsjonen. Det er en livsfarlig utvikling for et hvert demokrati, fordi det, uten at vi merker det, og uten at vi gjør noe med det, inviterer til et samfunnssystem som ikke har noe med demokrati å gjøre.

Jeg har ingen tro på en AP politiker som Bøhler noen gang vil evne eller ønske å ta innover seg dette. Han er “medlem” av den samme “klubben” som bl.a. Schea og Gottschalk, hvor janteloven får utspille seg i ukritisk harmoni med et statsorgan som vil “hvitsnipperne” til livs, nær sagt for en hver pris. Derfor setter jeg min lit til dere andre politikere. Dere har et stort ansvar for å sette dere inn i hvordan rettstilstanden er i riket, gjennom en særdeles kritisk vurdering av bl.a. Økokrim. Det krever en helt annen tilnærming enn populistiske utspill for å gi velgermassen et inntrykk av at dere er opptatt av “å få flere ressursterke bak lås og slå”.

Med vennlig hilsen,

Hans E. Olav

p.s. les min historie på www.thuledrilling.no

+ + + +

Svar fra Høyres Andre Oktay Dal:

———- Forwarded message ———-
From: Dahl Andre Oktay <andre.dahl@stortinget.no>
Date: 2013/2/21
Subject: SV: Hvitsnippforbrytere og rettsstaten
To: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>, Bøhler Jan <jan.bohler@stortinget.no>
Cc: Asmyhr Hans-Frode Kielland <hans-frode.asmyhr@stortinget.no>, “rolf.lie@aftenposten.no” <rolf.lie@aftenposten.no>, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, “trond.eirik.schea@politiet.no” <trond.eirik.schea@politiet.no>

Når jeg påpeker at det sitter for mange ressurssvake vs ressursterke i norske fengsel så er det basert på tall som viser få domfelte for økonomisk krim, samtidig som mørketallene er store. Samtidig som en svært stor andel av innsatteandelen er preget av rus, ADHD, falt ut av skolen mv.

Dette er et generelt synspunkt basert på forskning og statistikk og innebærer ikke noe angrep på verken rettsstatsprinsipper eller annet.

Mvh

André Oktay Dahl

+ + + +

Mitt svar til Dahl:

———- Forwarded message ———-
From: Hans Eirik Olav <heolav@gmail.com>
Date: 2013/2/21
Subject: Re: Hvitsnippforbrytere og rettsstaten
To: Dahl Andre Oktay <andre.dahl@stortinget.no>
Cc: Bøhler Jan <jan.bohler@stortinget.no>, Asmyhr Hans-Frode Kielland <hans-frode.asmyhr@stortinget.no>, “rolf.lie@aftenposten.no” <rolf.lie@aftenposten.no>, “Stanghelle, Harald” <harald.stanghelle@aftenposten.no>, Solberg Erna <erna.solberg@stortinget.no>, Jensen Siv <siv.jensen@stortinget.no>, “trond.eirik.schea@politiet.no” <trond.eirik.schea@politiet.no>

Takk for svar. Jeg har følgende umiddelbare spørsmål:

1. Hva tilsier at det burde være like mange ressurssterke som ressurssvake i norske fengsler, eller for den saks skyld i andre lands fengsler?

2. Er det en tilstrekkelig god (nok) forklaring med en antakelse om “mørketall” for å underbygge at det ikke er tilstrekkelig domfellelser ift (påstått) økonomisk kriminalitet?

3. Kan du utdype nærmere påstanden om at “mørketallene er store”?

Du får ha meg unnskyldt, men jeg anser dette å være en avsporing av debatten. Debatten gjelder nettopp selve “rettstaten” og “rettsstatsgarantiene” om du vil. Hvilket samfunn ønsker vi, og hvordan innretter vi våre samfunnssystemer for å verne om rettsstaten og demokratiet? Det er selve kjernen i debatten, slik jeg ser det. Hva du og andre (politikere) måtte mene om dette spørsmålet, er langt viktigere enn ubegrunnede påstander om “store mørketall” eller om det burde være likevekt mellom ressursterke og ressurssvake innsatte i fengslene.

Jeg oppforder deg og andre til å lese mine vedlegg, spesielt “Rights of Englishmen”. Jeg påstår ikke at jeg sitter på “alle svarene”, men jeg mener de spørsmål jeg reiser i dette notatet, er det vi burde diskutere, fordi det handler om hvilket samfunn vi ønsker, med “likhet for loven” og et mest mulig objektivt rettsystem som det viktigste premiss for et levedyktig demokrati. Har vi det i Norge i dag? Jeg mener nei. Hva mener dere, bort sett fra at “alt kan bli bedre”?

Mvh – Hans E.

+ + + + +