Proletariatets diktatur

«Freedom is never lost all at once» – David Hume

Dersom du tror at vi er frie mennesker i et fritt og demokratisk samfunn, les vedlagte. Vi er bastet og bundet av en maktelite, som opptrer som proletariatets diktatur; Marx’ ord om at “folket skal jages inn i paradiset” lever godt den dag i dag. Jens & Co vet best hva som er best for oss. Vi er alle redusert til “glade treller” hvor staten tar vare på oss.  I løpet av de siste 30 årene har våre såkalte folkevalgte, systematisk og gjennom stadig flere lover, regulering og forordninger tatt fra oss stadig mer av vår frihet.

“Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner”. Vi er ikke lenger et demokrati men et byråkrati, styrt av politikere og offentlige embetsmenn. Så lenge vi blir gitt tilstrekkelig med “brød og sirkus” er vi for late til å se at vår frihet, d.v.s. muligheten for å leve som genuint frie mennesker, langsom men sikkert blir tatt i fra oss. Det kommer til å ende ille, akkurat slik Montesque uttrykte det: “Revolusjonen” kommer som et naturlig resultat av at sentralmakten vokser seg for stor, enten den er representert ved en despot eller av en gruppe som opptrer despotisk fordi de har “for stor makt”. Historien vil gjenta seg, og i Norge og andre vestlige land vil sammenbruddet i økonomien og et ikke- bærekraftig sosialt nettverk ubønnhørlig føre til en ny samfunnsorden, hvor forhåpentligvis mer frihet er resultatet.

I 1976 hadde Sigbjørn Johnsen følgende å si om Sovjetunionen: “Det som det fremdeles blir slått hardt nedpå, er såkalt ondsinnet propaganda mot sovjetstaten. I den forbindelse er det forstemmende å notere hvilken rolle Solsjenitsyn har spilt for reaksjonære krefter i vårt eget land når det gjelder ensidig å trekke fram negative sider ved det sovjetiske samfunn. Imidlertid virker det som om Solsjenitsyn – som har vært dyktig til å skaffe seg presse i vest – har meget begrenset støtte i det sovjetiske folk”.

Det Solsjenitsyn skrev om, og fikk Nobels litteraturpris for, var de 20 millioner menneskene som døde i fangeleir under Stalins og andre sovjetlederes styre. Men, disse 20 millioner drepte mennesker var tydeligvis Sigbjørn Johnsen lite opptatt av.
Sigbjørn Johnsen var 26 år gammel den gang. Han snakket også varmt om et annet diktatur og diktator, Ceausescu’s Romania og venstresiden med han om Kmer Rouge, alle sammen venstrevridde despotier med mange hundretusener uskyldige liv på samvittigheten.
Sigbjørn Johnsen er i dag Norges finansminister.

Hva med nyere tids holdninger og uttalelser. Vel, i 2008 ble Høyres stortingsrepresentant Peter Gitmark kastet ut av Vietnam etter å ha fortalt om dette styrets gjentatte og vedvarende brudd på menneskerettighetene. Statsminister Stoltenberg tok i mot Vietnams statsminister i 2009. I stedet for å snakke om demokrati og frihet fortalte Stoltenberg om sitt engasjement for FNL, under Vietnamkrigen, uten spor av bekymring for menneskerettighetene. Stoltenbergs støtte til den såkalte Nasjonale frigjøringsfronten FNL var trolig motivert av idealisme, men betydde også støtte til et kommunistisk diktatur som drev store deler av befolkning på flukt og stod for massehenrettelser. I sin middagstale til President Triet (valgt med 95% av stemmene), trakk Stoltenberg en sammenlikning mellom Norges motstandskamp mot nazismen og FNLs kamp mot Saigon regimet og amerikanerne. Stoltenberg fortalte om sin “politiske oppvåkning” som han tilsynelatende takket Triet og de vietnamesiske kommunistene for, gjennom sang teater og studiesirkler ved Majorstua Ruseløkka FNL gruppe. Dette er vår egen statsminister som så sent som i 2009 hyller et totalitært diktatur. Menneskerettigheter nevnes kort i en bisetning.

Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg gir med sine uttalelser støtte til proletariatets diktatur, hvor de med fredelige midler og gjennom stadig nye lover, regulering og forordninger “snik sosialiserer” hele befolkningen for på den måten legitimere sin suverene holdning om at “folket må jages inn i paradiset”. Stoltenberg, Johnsen og de andre sosialistenes er ikke interessert i din og min frihet. De er interessert i mer makt til seg selv og statsapparatet for derigjennom styre våre liv og samfunnsutviklingen dit de ønsker. Folket trenger skolering for å forstå sitt eget beste er et credo støttet av både Karl Marx og Jens Stoltenberg. “Trygg styring” er APs slagord i dag, og vi “biter på med søkk og snøre”.  Vi er blinde og ser ikke at bak slagordet dreier det seg om flere lover, regulering og forordninger; sentralisering av makt på bekostning av demokrati.
Og om ikke det er nok, hva med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som konsekvent nektet å foreta seg noe i.f.t. attentatet mot forlagssjef William Nygaard, til tross for stadig sterkere bevis for hvem som stod bak attentatet. Brundtlands holdning i.f.t. kanske den største krenkelsen foretatt mot en norsk statsborger i fredstid var at dersom hun uttalte noe som helst eller foretok seg noe som helst i.f.m. Nygaard saken, f.eks bidra til oppklaring og plassering av skyld, da kunne det fort oppfattes som negativt mot fremmede regimer og det kunne slå negativt ut for hennes ambisjoner om en høyere stilling utenlands når hun senere skulle gå av som statsminister. Hva slags statsminister er det som setter sin egen fremtidige internasjonale suksess foran helt elementære menneskerettigheter?

Er det slike politikere/mennesker vi ønsker skal styre landet vårt?
Har Sigbjørn, Jens og Gro lært noe som helst av fortiden? Vel, de snakker og agerer fremdeles som om de har klokketro på proletariatets diktatur; i.e. de vet bedre enn oss hva som er best for oss og i deres verden ønsker de tilstrekkelig og stadig mer makt for “å ta vare på oss”. En stor og allmektig stat hvor flest mulig av befolkningen jobber for og i staten, gjør at Jens & Co sitter trygt. Du biter ikke hånden som gir deg ditt daglige brød. Derfor vokser staten seg stadig større på bekostning av din og min frihet.

Vi må ikke sove som Andre Bjerke uttalte, men stå opp for våre rettigheter. Det skylder vi de som har kjempet tidligere med livet som innsats for den frihet vi nyter i dag; vi skylder oss selv det,  og ikke minst de som kommer etter oss.
Ha en god dag!

Hans E.

Kilden til bl.a. uttalelser til Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg er tatt fra boken «Idealistene» av Bård Larsen.

MAKTMISBRUK I DE GODE HENSIKTERS TYRANNI

«Vi må bli bedre på å få flere domfellelser» – Anstein Gjengedal, tidligere leder av Økokrim

«Bare faktiske forhold som blir bevist utover rimelig tvil, kan legges til grunn som sant» – Ståle Eskeland, professor i strafferett

Ovennevnte beskriver et grunnleggende problem når det gjelder rettstilstanden i Norge. Gjengedals uttalelse gir uttrykk for en holdning hvor uskyldspresumsjonen erstattes av skyldpresumsjonen. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea uttaler til DN at «Økokrim utøver makt». «Utøvelse av makt» kombinert med et overordnet mål om «flere domfellelser» er oftest ensbetydende med maktmisbruk. Hvordan skal Økokrim ellers «få flere domfellelser»? Schea mener Økokrim utsettes for «lettvint kritikk». Det er alltid innvendingen når klanderverdige forhold avdekkes.

 Økokrimsjef Trond-Eirik Schea (Faksimile Nettavisen)

«Why should the guilty have the benefit of the law?», spurte Sir Thomas More I boken “Man for All Seasons”, og svarte: “when law is disregarded to better pursue the guilty, it is also taken away from the innocent”.  Slik har uskyldspresumsjonen, den viktigste garantien for en fungerende rettstat, over tid blitt stadig mer ubetydelig i Statens bestrebelser på å slå hardt ned på alle lov- og regelbrudd som av Staten oppfattes å gå på tvers av felleskapsinteresser og verdier.  Slik blir rettstaten snudd på hodet; loven tjener ikke lenger individet, men Staten.

Advokat Wessel-Aas mer enn antyder til DN at Økokrims maktposisjon er så sterk og uangripelig at statsorganet «lar seg friste» til å utnytte sin posisjon «i håp om å få tilgang til bevismateriale som kan bekrefte en løs hypotese eller i verste fall legge press på siktede til å samarbeide». Som forventet mener Schea at Wessel-Aas tar feil.

Undertegnede er selv siktet i straffesak, og har opplevet nøyaktig det Schea sier han «ikke har sett». I min, og i andre saker, følger Økokrim Gjengedals oppfordring om å «få flere domfellelser». Bevis utelukkes, manipuleres, eller regelrett «plantes», og tvangsgrunnlaget brukes ukritisk for «å få tatt flere». Selv ble jeg holdt på glattcelle to dager lenger enn torturparagrafen i den Europeiske Menneskerettsdomstolen tillater, mens Økokrim og påtalemyndighet åpent løy om dette til domstolen i fengslingsmøte.  Hensikten: «Å mørne meg». Etter 13 dager i full isolasjon, satt Høyesterett heldigvis en stopper for galskapen. Fengslingen ble erklært ulovlig. Livet etterpå har ikke vært helt det samme for meg og min familie. Slik advokat Frode Sulland uttaler i DN, er jeg som siktet «fratatt enhver økonomisk evne», mens Økokrim langsomt men sikkert kverner livsgrunnlaget ut av meg og familien.

Advokat Anders Brosveet sier til DN at «det er underlig ressursbruk at Økokrim skal tråkke nye sivilrettslige spor». I min sak, hvor privat kapital innbetalt av profesjonelle aktører stod i fare for å gå tapt, ble et sivilrettslig problem løst gjennom gjensidige fordelaktige transaksjoner i et (noenlunde) fritt marked; selve forutsetningen for et fungerende kapitalmarked og for et fungerende demokrati og rettsstat.  600 millioner dollar ble reddet, til glede for aksjonær- og kreditorfelleskapet. Fem år senere vil Økokrim, som verken har investert eller tapt en krone på dette sivilrettslige forholdet, ha «omkamp» fordi de mener verdiene muligens kan ha blitt reddet på uredelig vis.

Vi er i ferd med å forlate den viktigste forutsetningen for et fritt og demokratisk samfunn, med loven som den viktigste garantien for menneskets frihet. I stedet har vi fått ideen om at statsmakt, slik den bl.a. utøves av Økokrim, er et overordnet og positivt gode som vi ikke må stå i veien for, men gi stadig større spillerom. Vi gjennomgår en politisk forvandling fra en rettslig til en administrativ statsform. Lover, lovendringer og maktutøvelse utformes og utøves i økende grad av byråkrater. Det er en skremmende utvikling fordi byråkrater, eksempelvis «ansiktsløse» etterforskere og statsadvokater i Økokrim, oftest ikke står ansvarlig overfor noen.

Den franske filosofen Montesquieu, som var en av de viktigste forkjemperne når det gjaldt menneskerettigheter og maktfordelingsprinsippet rolle, og en sterk tilhenger av loven som det viktigste instrument for å opprettholde rettferdighet, hadde en grunnleggende skepsis overfor makten og dens fristelser: Det gjelder å dra en skarp grense mellom Statens og individets sfære, temme og binde makten, skape en kjerne av indre ukrenkelighet for individet, avsondret fra all vilkårlighet fra statsmakten. Loven må verne om mennesket, ikke om Staten.

Den viktigste funksjonen for en rettstat er å tjene sannheten. Den moralske autoriteten til et rettssystem er avhengig av å tilfredsstille dette formålet. Det er fraværet av en slik tilnærming Økokrim med rette kritiseres for. Når «målet helliger midlet» taper sannheten, uskyldspresumsjonen, og rettstaten. Når loven ikke lenger beskytter folket, men blir et instrument i hendene på Staten, dør frihet uansett styreform. Det er dit vi er på vei i Norge.

11.02.2013 heo