Les min email i dag til Siv Jensen, Erna Solberg, Eva Joly m.fl., nedenfor

Relevant bakgrunnsmateriale:

Innlegg fra Eva Joly i DN: Eva Joly om skatteparadiser

Utdrag fra min bok “Det store selvbedraget: Roten til alt ondt

Hei Siv,

Vedlagt følger email og notat til Eva Joly som inneholder noen tanker om skatt og produktivitet jeg håper kan ha interesse for Produktivitetskommisjonen. Den viktigste er egentlig en selvfølgelighet. Allikevel synder vi stadig imot den:

Hvis, i korthet, en investering er viktigere for alle skattebetalerne (kollektivt) enn for formål de ellers ville brukt pengene på individuelt, om pengene ikke var bortbeskattet, da burde investeringen gjennomføres. Følges dette prinsipp oppnår vi høyest mulig produktivitet for den arbeidende kapitalen til det beste for samfunnet.

Hvorfor vi synder mot dette, er like åpenbart:

Fordi hver enkelt investering ikke er stor nok til å engasjere hele befolkningen.

Håper du og Jørn finner notatet interessant.

God sommer!

Hans E.

Email til Eva Joly, DN, skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen, Økokrimsjef Trond Eirik Schea (fint mellomnavn), Tax justice m.fl.

Hei Eva,

(sendes til noen hundretalls utvalgte venner, kjente, stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, og medieselskaper i Norge – legges også ut på http://www.rebel-yell.info)

Jeg viser til ditt innlegg “En ny kolonialisme” i Dagens Næringsliv forleden dag. Din analyse og ditt syn på såkalte “skatteparadiser” er helt i tråd med den gjengse oppfatning i samfunnet, dvs. forfeilet, uten tilstrekkelig moralsk, økonomisk og rettslig forankring.

Jeg har derfor tatt meg den frihet å inkludere noen sider om deg og “dine skatteparadiser” i min bok som utgis i løpet av juli/august. Du kan lese mer om dette på side 11 og 12 i vedlagte utdrag fra boken “Roten til alt ondt – Livsløgneren Eva Joly”.

La meg understreke at jeg har stor respekt for ditt arbeid ift å komme korrupte regimer til livs, spesielt hvitvasking av enorme summer stjålet av korrupte statsledere. Det er når du vil Starbucks, Google og andre med utstrakt skatteplanlegging til livs det skorter på kunnskap og prinsipper. La meg utdype dette.

I din iver etter å komme korrupte regimer og statsoverhoder til livs, altså de som på brutalt vis “stjeler fra sitt eget folk” og plasserer pengene i Sveits eller andre steder “utenfor rekkevidde”, “skjærer du alle over en kam”. Akkurat som i din forelesning på TV for noen måneder siden, hvor du bl.a. tok for deg finanskrisen, viser du en forbløffende uvitenhet om økonomiske og finansielle forhold, i særdeleshet om skattens virkning på den skapende produktive kapitalen.

Det er ikke effektiv skatteplanlegging fra Starbucks, Google, Exxon eller andre storkonsern som skaper (mer) fattigdom i verden. Den største trusselen mot fattigdom er enda strengere beskatning av produktiv kapital, du vet, den som skaper arbeide for fattige og middelklassen, og den som alle byråkrater i Norge og Brussel lever av. Det synet du og (statlig finansierte) organisasjoner som Tax Justice forfekter når dere tar til orde for større transparens, strengere (skatte) regelverk, og effektiv konfiskasjon av den skapende produktive kapitalen har den motsatte effekt av det dere søker å oppnå; det leder til større fattigdom.

Du er tilgitt din ignoranse fordi jeg innser at du rett og slett ikke vet bedre. I likhet med Tax Justice og andre liknende organisasjoner kan du fint lite om økonomiske sammenhenger. Jeg gir deg nå muligheten til å lese og lære hvordan dette henger sammen, slik at du greier å skille “de rettskaffende” fra de korrupte. Tross alt må det være korrupte regimer og statsledere vi ønsker å komme til livs, ikke lovlydige storkonsern eller individuelle formuende med utlandsformuer, eller?

Enkelte ting du skriver virker så lite gjennomtenkt at jeg har valgt å holde det utenfor boken. Det er nesten umulig å skrive om det uten å virke sjikanøs. Jeg tar noe av det her i stedet:

1. I første avsnitt snakker du om staters manglende “kontroll med hvordan makten utøves”. Det er “fristende” å spørre hva som gjør “stater” bedre egnet til å “håndtere makt” enn frittstående organisasjoner og individer. Historien viser det motsatte.

2. Du uttaler videre at “skatteparadisenes skadelig sekretesse er vel kjent fra store skandalesaker”. Tenker du her på din egen korrupsjonsjakt mot franske oljeselskaper, som til syvende og sist “rant ut” i nesten ingenting?

3. Du mener det ikke er noen “grunn til at advokatenes taushetsplikt skal omfatte internasjonal skatteplanlegging, når sterke hensyn taler i mot”. Du vil ha “raske mottiltak”, men hva er det egentlig disse selskapene har gjort galt annet enn å beholde så mye som mulig av den verdiskapningen de tross alt har skapt helt på egenhånd til gunst for private aksjonærer, altså de reelle eierne av både arbeide og kapitalen, i stedet for å la denne verdiskapningen konfiskeres av staten?

Du kaller det “skattesvik” men hvem er det egentlig som stjeler fra hvem og med bakgrunn i hvilket ideologiske, moralske og lovlydige prinsipp blir det gjort? Er det tilstrekkelig å begrunne regelrett konfiskasjon av private aksjonærers verdiskapning med “sterke hensyn” slik du gjør? Finnes det en universell norm for “sterke henyn” som kvalifiserer til et prinsipielt standpunkt basert på likebehandling av en utført handling?

4. Vennligst forklar på en forståelig måte hva du mener med “kunstig arrangementer”. Er det rett og slett en glipp fordi du ikke gadd slå opp i den engelsk-norske ordboken når du tok avskrift fra kilden din?

5. Ditt kjennskap til menneskerettighetene virker frynsete for å uttrykke meg forsiktig. Enkelt sagt, stater har ikke menneskerettigheter. Dessuten, burde ikke og er det ikke en enkel oppgave for “samarbeidspartene” å regulere avtalemessige forhold, ss. fordeling av verdiskapningen, på ordinært vis, ja nettopp ved bruk av avtaler? Hvor vanskelig kan det egentlig være og hvorfor problematisere slike selvfølgeligheter om det ikke er for å vise forakt for utviklinglandenes behov og rett til å styre interne anliggender på egenhånd, uten “tante Joly” som “babysitter”?

6. Det samme som i 5) over, gjelder verdiskapning og beskatningen av denne for å sikre “felles verdier”. Er det “tante Joly” som sammen med andre utenforstående skal være barnehavetante for alle verdens fattige land, eller skal vi holde oss til folkeretten og la interne anliggender forbli interne anliggender? Skal alle tas eller bare “skurkene”? Er det vanskelig å skille mellom god internkontroll og internasjonal hvitvasking fra korrupte regimer og hvor langt kan det interansjonale samfunn gå uten at det blir et internasjonalt overfomynderi likt den “nye kolonialismen” du ivrer etter å avskaffe?

7. Du uttaler at det “ikke er en menneskerett……å villede kreditorer eller myndighetene”. Hvilke kreditorer sikter eller kjenner du til som er så dumme at de ikke sikrer sine penger og sine rettigheter, samt vurderer risikoen for sine utlån på en profesjonell måte? Og, er det “tante Jolys” oppgave å passe på disse kreditorene? Forklar det til meg som om jeg også er et av barna dine, fordi resonnement ditt er ubegripelig.

“Rosinen i pølsa” kommer helt i begynnelsen av ditt innlegg hvor du uttaler at rapporten “The price of Offshore revisited”, fra hvilket jeg antar du har oversatt store deler av ditt innlegg, “anslår at mellom 21 og 32 trillioner dollar er “investert skattefritt”. Vær vennlig å forklar for meg hva en “skattefri investering” er for noe? Er det en kunnskapsløs måte å forsøke å si at profitt fra en investering ikke beskattes? Jeg kaller det “rosinen i pølsa” fordi uttallelsen om “skattefri investering” med all tydelighet viser at du ikke har begrep om hva du snakker om.

Du burde holde deg til korrupte regimer og statsledere, ikke synke ned på nivået til organisasjoner som Tax Justice, en slags misforstått Robin Hood aksjonsgruppe med det formål å konfiskere mest mulig av lovlig opptjente midler fra selskaper og personer med utenlandsformuer. Akkurat som korrupte regimer og statsledere skaper fattigdom, gjør Tax justice o.l. det samme. I likhet med mange av våre folkevalgte og skatteetaten er de imidlertid trangsynte og forstår det bare ikke, eller de er opptatt av å bevare egen arbeidsplass.

Mvh – Hans E.