Les om Scheel utvalget og norsk skattepolitikk i vedlagte utdrag fra min bok “Det store selvbedraget” som kan kjøpes på http://www.kolofon.no. Utdraget leser du ved å trykke på linken: Scheel utvalget

«In an age of universal deceit, telling the truth is a revolutionary act» – George Orwell

I dag legger Scheel utvalget frem forslag til skattereform. Den vil inneholde mye om «omfordeling», m.a.o. hvordan staten og et voldsomt byråkrati skal kunne fortsette plyndringen av den skapende, produktive kapitalen på en annen måte enn i dag; til gunst for noen utvalgte grupper, til ugunst for andre. Forutsetningsvis skal det samlede skattenivå forbli uendret, hvilket betyr at man, nok en gang, unngår å diskutere hva som egentlig er problemet, altså:

Et voldsomt statsapparat ledet av vår tids nye «sirkushester», politikerne, og et byråkrati som kveler «velferdsstaten»

Les mer om “Roten til alt ondt” og hvorfor Amund Djuve, tankesmien Agenda og Thomas Piketty har misforstått hvordan vi bekjemper ulikhet og fattigdom og hvordan vi skaper en bærekraftig velferd. Les det her: Roten til alt ondt

LANSERING AV BOK PÅ KOLOFON FORLAG – ELDORADO BOKHANDEL 27 NOVEMBER 2014

«DET STORE SELVBEDRAGET»

(UAVKORTET VERSJON)

INNLEDNING

FØRST EN STOR TAKK TIL ALF BERGLI OG KOLOFON FORLAG. HADDE DET VÆRT OPP TIL DE TRE STØRSTE FORLAGENE I NORGE, SOM OG MED POLITIKERNES GUNST DRIVER ET HALV-KOMMUNISTISK BOK-OLIGARKI, OG FRITT ORD, SOM EGENTLIG BURDE OMDØPES TIL «UFRITT ORD» HADDE JEG IKKE KUNNET STÅ HER I DAG.

I MOTSETNING TIL DE 3-4 TITLENE SOM ER ALLEREDE ER LANSERT , ER IKKE «DET STORE SELVBEDRAGET» EN SKJØNNLITTERÆR BOK, SELV OM INNLEDNINGEN I KAPITTEL 1, MULIGENS OG I ET KORT ØYEBLIKK KAN GI INNTRYKK AV NOE ANNET:

«Sau er sau, der en farer frem farer alle efter, strømmen tynger på, det går et skred av dyr ned i dypet. Da August ser at alt er tapt griper han en sau i den lange ulden, kanskje for å ha den å falde på, han holder den opp for seg, mens den spræller seg løs. Så føres han utfor.

Et hav av sau blev sjømandens grav, står det i visen om August»

Knut Hamsun, fra «Men livet lever», siste bok i trilogien om August

«DET STORE SELVEBEDRAGET» ER HISTORIEN OM ET SAMFUNN SOM BEFINNER SEG I EN DYPTGRIPENDE MORALSK, SOSIAL, RETTSLIG OG ØKONOMISK KRISE.  SOM MED HAMSUNS AUGUST STÅR VI «PÅ KANTEN AV STUPET». SOM MED IBSENS «PER GYNT» ER NORGE BOKSTAVELIG TALT «PASIENTEN SOM VENTER PÅ DET ENDELIGE OPPGJØRET MED SIN EGEN FORERVEDE LIVSSTIL».

HVORDAN HAVNET VI I DETTE UFØRE, HVEM HAR SKYLDEN, OG HVA VI KAN GJØRE FOR Å KOMME OSS UT AV DET?

MURRAY ROTHBARDS UTTALELSE I 1993 OM DEN EUROPEISKE MONETÆRE UNION

I 1993 BLE DEN KJENTE AMERIKANSKE ØKONOMEN MURRAY ROTHBARD SPURT HVA HAN MENTE OM TANKEN OM DEN EUROPEISKE MONETÆRE UNION (ØMU/EMU). ROTHBARD SVARTE AT EMU VAR EN GOD, MEN FRYKTLIG NAIV IDE, FORDI POLITIKERNE ALLTID VIL LA SEG FRISTE TIL Å BRUKE PENGER DE EGENTLIG IKKE HAR PÅ ALLE MULIGE «GODE FORMÅL». DET VIL UBØNNØRLIG FØRE TIL EN ALTFOR EKSPNASIV FINANSPOLITIKKK, SOM IGJEN VIL FØRE TIL STORE UNDERSKUDD OG GJELD I ALLE EMU-LAND.

I STEDET FOR Å TA KONSKVENSENE AV EN SLIK UTVIKLING VED Å AVVIKLE EMU, DERIGJENNOM SYNLIGGJØRE OG ANSVARLIGGJØRE SITT FEILSLÅTTE PROSJEKT, MENTE ROTHBARD AT POLITIKERNE VILLE SETTE SIN PRESTISJE INN PÅ Å REDDE EMU «KOSTE HVA DET KOSTE VILLE». ROTHBARD FORUTSÅ ET HÅPLØST ØKONOMISK UFØRE, HVOR POLITIKERNE VILLE BENYTTE SITUASJONEN TIL Å SKYLDE «PÅ DET FRIE MARKEDET», OG DERMED KREVE ENDA MER REGULERING OG OVERNASJONAL POLITISK STYRING OG MAKT TIL EN DYPT DYSFUNKSJONELL POLITIKER- OG BYRÅKRATISK EUROPEISK SENTRALMAKT, MEST SANNSYNLIG MED ET FORSLAG OM ET «FØDERALT EUROPA» OG KRAV OM EN FELLES BANKUNION.

ROTHBARD ADVARTE MOT DET HAN KALTE AVDEMOKRATISERING AV DET EUROPEISKE FOLK, OG AVVIKLING AV SELVSTENDIGE, FRIE NASJONER, OG MINNET OM AT EN SLIK SITUASJON IGJEN KUNNE FØRE TIL KRIG I EUROPA.

DET ER SNART 20 ÅR SIDEN ROTHBARD UTTALTE SEG OM EMU OG EUROPA. MED FORSLAGET FRA BRUSSEL OM ENDA TETTERE INTEGRERING OG EN OVERNASJONAL BANKUNION VIRKER ROTHBARDS SPÅDOM OM EUROPAS SKJEBNE SKREMMENDE KORREKT.

VELFERDSSTATENS GJELDSHELVETE

TALLENE LYVER IKKE, OG VISER AT DET STÅR MYE VERRE TIL I DAG ENN UNDER FINANSKRISEN I 2007-2008. DEN GANG VAR DEN TOTALE GJELDEN I STØRRELSORDEN USD 69 TRILLIIONER. I DAG, 7 ÅR SENERE, HAR GJELDEN VOKST TIL MER ENN USD 90 TRILLIONER. VI ER HÅPLØST INSOLVENTE. ALLIKEVEL FORESLÅR POLITIKERNE MER AV DET SAMME, OG VIL HA OSS TIL Å:

• KJØPE MER AV TING VI IKKE TRENGER
• MED PENGER VI IKKE HAR
• FOR Å IMPONERE MENNESKER VI IKKE LIKER

FØLGENDE GJELDSDIAGRAM VISER HVOR ILLE DET STÅR TIL:

HVORFOR ER OVENNEVNTE GJELDSNIVÅ PROBLEMATISK?

DA HJELPER DET MED ET LITE REGENSTYKKE:

LA OSS FORUTSETTE AT FORHOLDET MELLOM GJELD OG BNP ER 1:1. VIDERE AT GJELDEN BETJENES ETTER 5 % OG AT BNP (GDP) VOKSER MED 3 %. DETTE ER ET «FOR SNILT» REGNESTYKKE, MEN VISER ALLIKEVEL AT GJELDEN OM 10 ÅR HAR VOKST FRA 100 % AV BNP TIL 122 % AV BNP (163/134 = 122 %).

DETTE ER DEN MATEMATISKE REALITET AV DET GJELDSHELVETE UANSVARLIGE POLITIKERNE ER SKYLD I, OG SOM DE FREMDELES INSISTERER Å HA OSS MED PÅ, INNTIL HELE DET FINANSIELLE SYSTEM KOLLAPSER. UNDERVEIS MOT KATASTROFEN ØKER LIDELSENE HVER ENESTE DAG FOR ET STADIG MER UTARMET EUROPISK FOLK SOM POLITIKERNE I BRUSSEL GJERNE OFRER PÅ DET «FØDERALE EUROPAS ANKER» OG ET EMU FULLSTENDIG UTE AV KONTROLL.

ER VI «BETTER OFF» I NORGE

NEI.

•  NORGE HAR EN TOTAL GJELD PÅ 360 % – MEST PRIVATE HUSHOLDNINGER
• NORGE DRIVES MED 13-14 % UNDERSKUDD PER ÅR
• KORT SAGT: NORGE MINUS OLJE = HELLAS

EN SVULMENDE STAT MED 850.000 BYRÅKRATER (VOKSER MED 300/MND) OG 650-700.000 UFØRETRYGDE BETYR AT HALVPARTEN AV DEN YRKESAVKTIVE BEFOLKNINGEN MÅ OMSETTE ELLER PRODUSERE TILSTEKKELIG AV DEN SKAPENDE PRODUKTIVE KAPITALEN FOR Å HOLDE LIV I RESTEN AV BEFOLKNINGEN.

RESULTAT: STADIG FÆRRE NETTO SKATTEYTERE IFT NETTO SKATTEMOTTAKER

VI HAR INNFØRT DEN ADMINISTRATIVE STAT DER MENNESKENE MÅ STÅ SKOLERETT OVERFOR SAMFUNNETS NYE SIRKUSHESTER, POLITIKERNE, SAMT ANSIKTSLØSE BYRÅKRATER, FOR Å KUNNE FORSVARE VÅR RETTMESSIGE PLASS I SAMFUNNET

LØPET ER KJØRT – SYSTEMET MÅ SELVDESTRUERE FORDI INGEN POLITIKER MED HÅP ELLER AMBISJON OM INNFLYTELSE ER I STAND TIL Å GJØRE NOE MED DET. DE SOM GJØR DET VIL VELDIG RASKT BEFINNE SEG «UNDER SPERREGRENSEN».

HVA DISKUTERER POLITIKERNE I EN SLIK SITUASJON?

DE DISKUTERER «VEKSLEPENGER» OG «MAIN STREET MEDIA» GIR DE UBEGRENSET TID OG OPPMERKSOMHET OM EN FORDUMMENDE DEBATT OM TRIVIALITETER I STATSBUDSJETTET, SS.:

• POSEAVGIFT  FOR MILJØ
• KrFs KRAV OM ØKNING AV UHJELPEN FRA 0.9 TIL 1 %
• EN UBETYDELIG REDUKSJON I FORMUESSKATTEN
• DEN SOSIALE PROFILEN I BUDSJETTET
• OSV….

FORSKJELLEN MELLOM DE RØDGRØNNE OG DE BLÅ-BLÅ REPRESENTERER EN KASSE PILS EKSTRA I MÅNEDEN FOR STUDENTER ELLER «30 MINUTTER LENGER OPPETID» FOR MAGDA PÅ GAMLEHJEMMET. VI DISKUTERER «KEISERENS NYE KLÆR» UTEN AT NOEN REAGERER OVER «DET POLITISKE FJOLLERIET».

I NORGE ER STORE BELØP I HENDENE PÅ FULLSTENDIG INKOMPETENTE MENNESKER; POLITIKERE OG BYRÅKRATER SOM IKKE HAR PEILING PÅ FORVALTNING AV DEN SKAPENDE OG PRODUKTIVE KAPITALEN.  VI HAR ERSTATTET DEMOKRATI OG FRIHET FOR ENKELTINDIVIDET MED «DEN ADMINISTRATIVE STAT»; BARE EN HAUG MED BYRÅKRATER SOM ADMINISTERER HVERANDRE, SAMTIDIG SOM DE SØRGER FOR Å HOLDE EGET FOLK I SJAKK MED STADIG NYE LOVER OG REGLER.

SAMMEN MED EN UKRITISK PRESSE OG EN «KJØPT OG BETALT» ÅNDSELITE, STYRER DE LANDET MOT AVGRUNNEN, ANTAKELIG UTEN BEGREP OM HVA DE HOLDER PÅ MED.

DET ER I REALITETEN INGEN FORSKJELL PÅ PARTIENE  – ALLE SAMMEN VIL TA ÆREN FOR EN VELFERDSSTAT SOM ER BANKEROTT; MORALSK, SOSIALT, RETTSLIG OG ØKONOMISK.

THE PERFECT STORM

DET ER SOM Å SE PÅ FILMEN “THE PERFECT STORM, MED GEORGE CLOONEY OG MARC WALLENBERG. NÅR DE TROR DE ER UTENFOR FARE, OG SER ET LITE LYSGLIMT I HORISONTEN, VISER DET SEG AT DEN ALLER STØRSTE BØLGEN ER PÅ VEI; BØLGEN DE IKKE KLARER «Å RI UT», MEN SOM DRIVER SKIPET NED OG UNDER – HELT TIL HAVETS BUNN

• ET HAV AV SAU BLE SJØMANNENS GRAV
• ET HAV AV GJELD BLE VELFERDSSTATENS GRAV

SPØRSMÅL:

• HVILKE MORALSKE, SOSIALE, RETTSLIGE OG ØKONOMISKE KONSKVENSER HAR DET?
• HVEM HAR SKYLDEN?
• HVA KAN VI GJØRE?

DA MÅ DERE LESE BOKEN OG LÆRE MER OM ENKLE ØKONOMISKE SAMMENHENGER; MYTEN OM EN «RETTFERDIG SKATT» OG MYTEN OM AT «SKATT SKAPER VELFERD»; MYTER VI FÅR INN MED «MORSMELKEN» OG SOM ER LIKE USANNE I DAG SOM DA DE BLE UNNFANGET AV MENNESKER SOM FÅR SITT LEVEBRØD 100 % AV DET PRODUKTIVE NETTO SKATTEYTERE KAN BIDRA MED

I BOKEN KAN DU LESE OM LOVENS OPPRINNELSE OG MORALSKE AUTORITET; HVORDAN VI HAR INNFØRT ET SYSTEM DER BORGERNE MÅ STÅ SKOLERETT OVERFOR EN ALLMEKTIG STAT OG ANSIKTSLØSE BYRÅKRATER, OG DER POLITISKE SIRKUSHESTER VISER SIN FORAKT FOR EGEN BEFOLKNING VED Å DETALJSTYRE HVERDAGEN VÅR.

I «DET STORE SELVBERAGET» KAN DU FINNE UT HVORDAN VI BRUKER DEN SKAPENDE PRODUKTIVE KAPITALEN PÅ Å BRINGE FLEST MULIG UT AV FATTIGDOM, OG HVORFOR STATLIG STYRING ALLTID GIR OSS DET MOTSATTE –  DET ADMINISTRATIVE VANNVIDD; UFRIHET OG FATTIGDOM

DET SIES AT DET FINNES TRE MENNESKETYPER:

• PEOPLE WHO MAKE THINGS HAPPEN
• PEOPLE WHO WATCH THINGS HAPPEN
• PEOPLE WHO SAY: WHAT HAPPENED?

DERSOM DERE BRYR DERE OM FREMTIDEN, SPESIELT FREMTIDEN TIL DERES BARN, BARNEBARN OG OLDEBARN, DA BØR DERE LESE “DET STORE SELVBEDRAGET”.

DERSOM DERE TROR AT «SUPPERÅDET» I BRUSSEL OG PÅ LØVEBAKKEN, OG ET SVULMENDE BYRÅKRATI SOM TILSVARER 1/3 AV DEN YRKESAKVITVE BEFOLKINGEN KAN LØSE DET UFØRET VI BEFINNER OSS I, DA KAN DU TRYGT LA VÆR Å KJØPE BOKEN.

DA ANBEFALER JEG I STEDET AT DERE SLÅR PÅ «FARMEN», «HOTEL CÆSAR» ELLER «PARADISE HOTEL» FOR Å FÅ SISTE NYTT FRA ET SAMFUNN SOM BEFINNER SEG I EN DYP MORALSK, SOSIAL, RETTSLIG OG, IKKE MINST, ØKONOMISK KRISE.

DA KAN DERE LIKE GODT VENTE TIL DET «SMELLER» OG HELLER SPØRRE NABOEN «WHAT HAPPENED?»

VI MÅ PROTESTERE MOT ET SYSTEM SOM HAR GJORT OSS MORALSK IMPOTENTE VED Å TILLATTE AT STATEN BEGÅR HANDLINGER SOM, OG DERSOM VI HADDE GJORT DET SAMME, VILLE BLITT SETT PÅ SOM MORALSK FORKASTELIGE OG FØRT TIL LANGE FENGSELSSTRAFFER.

VI MÅ TA FRIHETEN VÅR TILBAKE FORDI FRIHET ER ENSIDIG POSITIVT FOR ALLE MELLOMMENNESKELIGE FORHOLD. FRIHET VIL SKAPE ET BEDRE, MER BÆREKRAFTIG OG LYKKELIGERE SAMFUNN.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

HANS E. OLAV – 27 NOVEMBER 2014

Når krasjer Europa?

Innføringen av en Europeisk Monetær Union (EMU) vil medføre avdemokratisering av det europeiske folk, og kan, slik historien viser, igjen føre til krig i Europa.

• Murray Rothbard, amerikansk økonom (1926-1995)

Vi nærmer oss en krasjlanding for den europeiske økonomien, dessverre. Akkurat som Titanic, siger eurosonen langsomt men sikkert mot et «isfjell av gjeld» uten mulighet for å styre unna; med ECB  kaptein Draghi ved roret og et mannskap, politikerne, som er ute av stand til å korrigere feilnavigeringen de selv har forårsaket. EU er selve reinkarnasjonen på «den administrative stat», et vedvarende vanstyre der borgerne må stå skolerett overfor en allmektig stat for å kunne forsvare sin rettmessige plass i samfunnet.

EU likner mer og mer på en kopi av gamle Sovjetunionen som etter 70 år med sentralplanlegging kollapset i 1989. Igjen tror man at sentralplanleggerne skal kunne styre verden. Man har ikke lært noe som helst. Sosialismen feilet under Stalin, Hitler og Mao. EU gjør et nytt forsøk men nå rakner det etter få år.

I løpet av de siste to-tre årene har jeg forsøkt å forklare økonomer i landets næringslivsaviser, trangsynte økonomiprofessorer ved NHH og BI, samt finansanalytikere som stort sett selger «papirprodukter», at gjeldskrisen er mye verre nå enn i 2007, og at kunstig stimulans gjennom seddelpressen, såkalt QE, er den sikreste veien til en ny og mye verre kollaps i verdensøkonomien. I motsetning til ovennevnte økonomer bruker jeg enkel matematikk og troverdige (offentlig tilgjengelig) kilde materiale.

I Aftenposten den 19. oktober uttaler sjefsøkonom Harald Magnus Andreasen følgende:

«Det er gjort enorme forbedringer i verdensøkonomien siden 2008. Da var det store ubalanser med høyt investeringsnivå, mye gjeld, høye eiendomspriser og banker med liten egenkapital i en rekke land. Depresjonshistorien kommer opp hver gang aksjemarkedet faller mye, men slike kursfall er langt vanligere enn resesjoner og depresjoner».

Andreasens analyse er feil

Verdensøkonomien og gjeldsnivåene er mye verre nå enn i 2007/2008. Det burde være nok å påpeke at det er en grunn til at det snakkes oftere om faren for en langvarig depresjon (allerede en realitet), og at grunnen er at tallene viser at vi, langsomt men sikkert, sklir inn i en (enda verre fase) av denne depresjonen. Andreasens arbeidsgiver selger imidlertid «papirprodukter» og er avhengig av å fortelle investorene at det finnes lys i enden av tunnelen. DET ER DET IKKE. KOLLAPS ER EN MATEMATISK REALITET OG KAN ENKELT DOKUMENTERES.

I min bok, DET STORE SELVBEDRAGET (471 sider), Kolofon Forlag, som lanseres, presenteres og legges ut for salg den 30. oktober i Eldorado bokhandel (kan kjøpes på nettet), forklarer jeg hvorfor økonomisk KOLLAPS er uunngåelig (kapittel 11,12 og 13).

Realitetene er i ferd med å synke inn hos noen. Således tør enkelte avisredaksjoner endelig å bruke ordet «depresjon», ref. bl.a. journalist Bård Bjerkholt, som gjør nettopp det DN 19 oktober.

«Its the bond market, isn’t it» – President Bill Clinton

Det sikreste tegnet på en forestående kollaps er renteutviklingen i obligasjonsmarkedet. Dette oppdaget president Clinton under sin presidentperiode, ergo ovennevnte treffende sitat. MER OM DETTE KAN DERE LESE I «DET STORE SELVBEDRAGET».

Vi så tegn til dette i 2012, men sentralbanksjef Mario Draghi greide å stoppe den kollapsen som burde ha fått anledning til å komme ved sin uttalelse om unnsetning, i.e. «whatever it takes». Denne uttalelsen vil med matematisk presisjon innhente Draghi når markedet/investorene mister tilliten. Vi ser tegn til dette i dag i Hellas, hvor obligasjonsrenten har steget betydelig den siste tiden, fra 5.5 % medio september til 9 % i dag. Markedet forstår at Hellas aldri vil kunne betale gjelden sin og at KOLLAPS er nært forestående. De andre landene i eurosonen står for tur. Spørsmålet er ikke om kollapsen kommer, men hvor lenge Draghi og andre greier å overbevise markedet om en kontroll de åpenbart ikke har, annet enn «i munnen».

DET STORE SELVBEDRAGET GIR DERE EN OVERSIKT OVER DEN ØKONOMISKE SITUASJON I USA OG EUROSONEN, SAMT JAPAN OG KINA, OG FORKLARER PÅ EN ENKEL MÅTE HVORFOR KOLLAPSEN ER UUNNGÅELIG.

For de av dere som er mer enn nysgjerrig, kan jeg gi følgende smakebit fra boken om hvordan dette kan utspille seg:

1. På et eller annet tidspunkt vil aktørene i obligasjonsmarkedet si som følger: Vi er ukomfortable med denne politikken;underforstått vi liker ikke risikoen lenger.

2. Markedet reagerer ved å justere for den økte risiko ved å diskontere inflasjonen som finner sted i pengemengden.Renten stiger, og FED/ECB må trykke enda flere penger for å forsøke å holde renten nede. Regn med flere «whatever it takes» uttalelser.

3. Men det hjelper ikke, fordi man nå er inne i en ond sirkel.Tilliten til den økonomiske politikken, og pengetrykkingen spesielt, er brutt, og mer av det samme gjør situasjonen verre. Markedet reagerer på ny, men nå mer brutalt, ved å presse rentenivået i obligasjonsmarkedet enda høyere.

4. Plutselig blir det klart at pengetrykkingen ikke løser problemet, men i stedet er selve problemet. Obligasjonsmarkedet spinner ut av kontroll mens det forsøker å justere renten til et nivå som reflekterer den tapte tilliten fra investorene til et pengetrykkeregime.

DET ER DETTE VI SER TEGN TIL I HELLAS, OG SOM ECB-DRAGHI OG POLITIKERNE OG BYRÅKRATENE I BRUSSEL FRYKTER OG VIL GJØRE ALT FOR Å BORTFORKLARE.

DET STORE SELVBEDRAGET bruker mye tid på å forklare årsaker og virkninger på en lettfattelig måte fordi det er viktig at de som blir sittende igjen med svarteper, middelklassen og de fattige, forstår hva som skjer, hvorfor og hvem som har skylden. Et hint allerede nå: POLITIKERNE.

LES MER OM VELFERDSSTATENS KOLLAPS, SAMT FØLGENDE TEMA, I «DET STORE SELVBEDRAGET»:

HVORFOR STATSMAKT ER UFORENLIG MED FRIHET, VELFERD OG RETTSSIKKERHET

HVORFOR THOMAS PIKETTY ER IRRELEVANT

ØKOKRIM – NORGES SVAR PÅ STASI

HØYSTERETT SOM GARANTIST FOR RETTSIKKERHETEN (DOMSTOLSKANDALEN)

SYSTEMKRISEN I ET NØTTESKAL

UTØYAFOLKET

FRIHET OG DEMOKRATI

MENNESKE- OG EIENDOMSRETTIGHETER

INFLASJON OG PENGEPOLITIKK

ROTEN TIL ALT ONDT

DEMOKRATI OG RETTSSTAT

KORRUPSJON OG DOBBELTMORAL

DEN KOLLEKTIVE UFORSTAND

LIVET ER EN GAVE

EN BÆREKRAFTIG VELFERDSSTAT

DE NYE SIRKUSHESTENE VÅRE – POLITIKERNE

Til slutt etterlater jeg dere med følgende sitat fra boken:

«Hva om vi ikke lenger aksepterer at staten foretar handlinger som er ansett som moralsk forkastelige og/eller kriminelle om de ble foretatt av deg og meg? Hva om vi viste vilje og mot, og tok til motmæle mot et system som har gjort oss moralsk impotente?

Vi må ta friheten vår tilbake fordi frihet er ensidig positivt for alle mellommenneskelige forhold. Frihet vil skape et bedre, mer bærekraftig og lykkeligere samfunn.

Hvis vi ikke gjør noe fundamentalt annerledes før det er for sent, vil det være et svik mot kommende generasjoner»

Fortsatt god helg!

Hans E. Olav

Kapital i det 21. århundre – Hvorfor Pikettys analyse er betydningsløs

Vedlagt: Kapittel 12 – Dagens økonomiske situasjon – Fra boken «Det store selvbedraget: Kapittel 12 Dagens økonomiske situasjon

(Se diagram over gjeld/BNP, nedenfor)

Feil spørsmål: Er det for mye ulikhet i verden?

Riktig spørsmål: Hvordan bringer vi flest mulig mennesker ut av fattigdom?

Feil svar: Vi skaper administrative «monster» stater, og lar våre folkevalgte fortsette med å skape illusorisk velstand; først gjennom 30-40 års oppbygging av ikke-bærekraftige gjeldsfinansierte velferdssordninger, samt uproduktive og nedbrytende skattesystemer; dernest ved kunstig stimulans gjennom massiv innsprøyting av falske, nytrykte penger, som ikke leder til vekst men til en enda mer håpløs gjeldssituasjon; til slutt krav om enda mer omfattende og nedbrytende skatter gjennom en verdensomspennende skattejakt.

Riktig svar: Vi nedbygger/avvikler administrative «monster» stater og gir styringen tilbake til arbeiderklassen og kapitaleierne, slik at produktiv kapital dreies bort fra en nedbrytende og ikke-bærekraftig «omfordeling» og over på virksomheter som gir reell avkastning og velstand for hele befolkningen.

Derfor: Glem Piketty. «Kapital i det 21. århundre» burde dreie seg om å analysere nedstående enkle og uomtvistelige diagram:

Hva forteller diagrammet oss?

Kort sagt illustrerer diagrammet det virkelige problemet i det 21. århundre; selve bakgrunnen for fattigdom og økonomisk depresjon, og ja, også hvorfor det er «for store» ulikheter i verden. Diagrammet er lett å forstå, ved å benytte enkel folkeskole-matematikk.

La oss si at forholdet mellom gjeld og bruttonasjonalprodukt (BNP eller GDP) for alle ovennevnte land hadde vært helt likt, altså at gjelden var like stor som BNP, uttrykt som 100% eller 1:1. Videre at gjeld betjenes etter en rente på 5% og at BNP/GDP vokser med 3%.

Om 10 år vil gjelden ikke lenger være like stor som BNP; i stedet vil gjelden være:

163/134 = 122%

Det dette enkle regnestykket viser er at gjelden blir et alvorlig problem når det utgjør mer enn 90% av BNP, og et uoverkommelig problem når den beveger seg utover 100%. Det er dette regnestykke som forklarer hvorfor gjelden i Hellas har vokst fra 220 milliarder til 320 milliarder euro, selv etter gigantiske «krisepakker» siste 3 år på mer enn 200 milliarder euro. Den offisielle (stats)gjelden til Hellas er i dag rapportert til å være 170 prosent av BNP, og gjelden representer derfor, slik den gjorde for 3 år siden, et uoverkommelig problem. Hellas vil aldri kunne spare eller vokse seg bort fra dette. DET ER EN MATEMATISK UMULIGHET.

Spørsmål: Se på tallene for gjeld/BNP i diagrammet over. Gjelden varier fra over 700 prosent (Irland) til 160 prosent (Brasil). Bruk samme forutsetninger som i regnestykke over, og spør deg selv følgende: Er dette et overkommelig problem? Når Europas folkevalgte og sossene i Brussel, med media på slep sier det går bedre i Irland, Portugal og resten av Europa, finnes det noen grunn til å tro på det sett i lys av nedstående diagram og litt enkel folkeskolematematikk? Tror vi virkelig på historien om at så lenge vi kan tette alle underskuddene med falske penger (hvilket pengetrykking er), i år etter år, 5, 10, 50 år fremover, da er den uunngåelige voksende gjelden ikke noe problem? Tror vi på slikt nonsens?

Neste spørsmål: Kan vi forvente at de samme politikerne som har brakt oss inn i denne gjeldsspiralen, har politisk mot, vilje, og ikke minst ærlighet til å gjøre noe annet enn det de har holdt på med i 20-30 år; øke gjelden ytterligere, samt trykke enda flere penger for å forsøke å skape en vekst og en balanse mellom utgifter og inntekter det matematisk beviselig er umulig å oppnå?

Det åpenbare og ultimate spørsmål er derfor hvorfor noen, spesielt Europas unge og arbeidsløse generasjon(er), ikke forlanger en helt ny styring av Europa; hvorfor de, så si, ikke «toger til Brussel» og «kaster» den nåværende ledelsen ut av Europas styrende organer?

Det er de fattigste og middelklassen som må betale prisen for at sosialdemokratiske (les sosialistiske) ideologer, økonomer med forskrudde ideer (hvorav Piketty er en av mange) og politikere har skapt et gjeldshelvete som har gjort generasjoner av europeere og amerikanere til gjeldsslaver.

Om uforstand

Det er uforstand om hvordan produktiv kapital skapes, beskyttes og reinvesteres i produktive virksomheter, som har skapt den virkelige utfordringen i det 21. århundre; ikke at det er stor ulikhet. Selvfølgelig er det stor ulikhet og fattigdom i verden. For å få gjort noe med det må vi ikke la sosialistene få lov til å bygge videre på en Keynesiansk økonomisk modell som har ført oss inn i elendigheten, og nå, blant annet gjennom Pikettys misforståtte analyse gir sosialistene lenge etterlengtet ammunisjon for å fortsette vranglæren om velferdsstatens tilblivelse og ødeleggelse av den moderne administrative «monster» staten.

Om venstresiden

Venstresiden og såkalte tankesmier som Agenda, med Marte Gerhardsen i spissen, er den største trusselen mot økt velstand og mindre fattigdom i Norge, Europa og verden. Så lenge vi ikke protesterer mot venstresidens forskrudde ideer om omfordeling og hvordan vi forvalter den produktive og skapende kapitalen, vil middelklassen og de aller fattigste få stadig verre levevilkår.

Ikke la Jens, Jonas, Raymond og Marte slippe unna med “folkevognargumentet” til Einar Gerhardsen i 1955, da han mente at bilen stod i veien for velstand; altså samme retoriske floskel som når Jonas&Co påstår at “skatt skaper velferd”. Det var tull den gang og det er tull nå. Den første skattekrona er like uproduktiv som den siste.

Les mer om hvorfor Pikettys analyse er feil – ved å bruke Pikettys egne diagrammer og tall: Pikettys verden

Sees på Stones i kveld!

Les De rikes siste farvel av John Egeland, Redaktør i Dagbladet og mitt tilsvar, under:

Til: John Egeland

Kopi: Erna Solberg, Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Audun Lysbakken m.fl. stortingspolitikere

Hei John,

«Sau er sau, der en farer frem farer alle efter, strømmen tynger på, det går et skred av dyr ned i dypet. Da August ser at alt er tapt griper han en sau i den lange ulden, kanskje for å ha den å falde på, han holder den opp for seg, mens den spræller seg løs. Så føres han utfor.

Et hav av sau blev sjømandens grav, står det i visen om August»

–        Knut Hamsun, fra «Men livet lever», siste bok i trilogien om August

 
Jeg viser til din kronikk i Dagbladet lørdag 29 mars d.å. Jeg burde antakelig ikke være overrasket, men hver gang leser innlegg om hvordan de rike stjeler fra felleskapet, spør jeg meg selv hvordan det kan ha seg at presumptivt oppegående mennesker, sånne som deg, som i tillegg pretender, gjennom ord og gjerning, og ha et visst intellektuelt nivå, kan så forbausende lite om økonomisk teori? Det du skriver om den skapende produktive kapitalen og hvordan den må deles mellom kapitaleiere og “felleskapet”, både fordi det er rettferdig og mer verdiskapende, er det reneste nonsens. Du finner ikke støtte for dette annet enn hos økonomer som fremdeles skulle ønske at Marx’ teorier ikke, og for lenge siden, var forkastet som vranglære.

Det “felleskapet” du snakker om, og som forutsetter en slags universal og umulig rettferdighet, gjennom skatter, avgifter og omfordeling, ved at de ansatte, altså arbeiderne får sin “rettmessige andel” av verdiskapningen, er den sikreste veien til en bankerott velferdsstat. Derfor er Norge pasienten som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil. I mellomtiden gjør vi som alle “misbrukere”; vi lever i fornektelse i.f.t et strukturelt underskudd på statsfinansene på 5%, år etter år, og tror det vil gå bra til slutt. Det er som med saueflokken til August: “Der en farer frem farer alle efter”

La meg dra noen enkle økonomiske sammenhenger for deg, for det tilfelle at du er mottakelig for det. Enkelt sagt forholder det seg slik at jo mer av kapitalen som beholdes hos kapitaleierne, dvs. kapitalistene, jo mer investeres i den skapende produktive kapitalen, og desto høyere blir avkastningen på kapitalen, til det beste for velferdsstaten. M.a.o., jo rikere de forhatte kapitalistene blir, jo mer bruker de på investeringer til masseproduksjon av varer og tjenester, til stadig høyere kvalitet og lavere priser, som kommer massene, dvs. arbeiderne, dvs. velferdsstaten til gode. Det motsatte skjer når skatter og avgifter innkreves, for deretter å omfordeles og gjenbrukes ved å kjøpe nøyaktig de samme varer og tjenester fra det markedet pengene ble tatt fra i første instans; gjennom et ekstremt fordyrende mellomledd, et stadig voksene, umettelig og allmektig byråkrati.

Jeg vet at det er tungt å erkjenne ovennevnte, men det er allikevel et ubestridelig faktum i økonomisk teori. Det er likhets- og felleskapstanken som forkludrer denne økonomiske realiteten. I Norge er vi, fra barnsben av, indoktrinert til å tro at vi kan motbevise økonomiske tyngdelover. Det er den eneste måten å holde liv i livsløgnen om “felleskapet”, “spleiselaget” og den universelle og umulige rettferdigheten vi blir fortalt blir oss til del om vi kjøper ideen om den sosialdemokratiske “velferdsstaten”. Det er et kostbart selvbedrag. “Et hav av sau blev sjømandens grav”

Din manglende kunnskap om økonomiske realiteter stopper imidlertid ikke her. I din iver etter en universal rettferdighet; basert på at alle på et vis tar del i den produktive “skapelsesprosessen”, “hopper du bukk” over den grovt urettferdige og samfunnsmessige kostbare omfordeling av den produktive og skapende kapitalen. Du tar til orde for at arbeiderne, som i henhold til “the law of marginal utility” aldri kan bidra med noe mer enn sitt “arbeide”, allikevel og med (skatte) loven i hånd skal få anledning til å spise av avkastningen på kapitalen de ikke har vært med å bidra til, foruten det arbeide de utfører og lønnes for gjennom det vi i Norge kaller “lønnsdannelsen”. Det du sier er på et vis det samme som å hevde at det var arbeiderne på Rjukan som skapte Norsk Hydro, ikke Sam Eyde; m.a.o. historieforfalskning. Mer alvorlig enn det, er at den modellen du og andre likesinnede sosialdemokrater forfekter, på lengre sikt undergraver den velferdsstaten og den felleskapstanken dere er så opptatt av.

For å få til det “spleiselaget” eller “felleskapet” du snakker om, er vi, som samfunn først nødt til å gjøre en ugjerning. Vi må plyndre den produktive og skapende kapitalen, som ikke er noe annet enn statlig sanksjonert tyveri. Tankegangen er ganske likt en innbruddstyv som begrunner tyveriet med at han skal gi alt tyvgodset til gode formål; derfor kan ugjerningen forsvares. Vi forsvarer en urett med en annen urett. Begrunnelsen er infantil og i beste fall intellektuelt latskap i forhold til “likebehandling av en utført handling”.

Det er denne forskrudde ideen om rettferdighet som kommer til å bli velferdsstatens undergang; alle vil ha og alle tar i et samfunn der våre folkevalgte er best tjent med at alle plyndrer hverandre, slik at den uløselige diskusjonen om hva som er rettferdig kan fortsette i det uendelige. Til slutt går vi konk fordi det ikke er mer produktiv kapital igjen å plyndre. Hvorfor har vi fremdeles denne misforståtte debatten om kapital, produktivitet, og avkastning; selve fundamentet for oppbygging av felles velferd? En nærmere forklaring kan du lese om i min kommende bok “Det store selvbedraget”, kapittel 15 – “Finnes det noen løsning” – vedlagt. Jeg tar med en “teaser” fra innledningen av Kapittel 16, selv om jeg forstår at det er vel dristig å håpe på at du vil kjøpe boken min.

Vedlagt: Kapittel 15 Finnes det noen løsning

Mvh – Hans E. Olav

Det er nå offisielt at det pågår forhandlinger om redningspakke nr. 3 for Hellas. Samtidig sier EU byråkratene og analytikerne at det går bedre i Hellas. La oss se om det stemmer; la oss se på tallene og effekten av redningspakkene.

Før den første redningspakken for ca. 2.5 år siden hadde Hellas en gjelde på ca. 220 milliarder Euros. Redningspakke nr.1 og 2 ga Hellas totalt € 244 milliarder (mest utbetalt til noe land). Euros 100 milliarder ble ettergitt.

Altså: 220 – 120+ 244(220 utbetalt) = 320

Er det slike (alarmerende dårlige) tall som får EU byråkrater og analytikere til å si at det går bedre?

Til tross for denne gigantiske hjelpepakken har totalgjelden altså økt til 322 milliarder euros og fortsatt gjenstår det noen milliarder som ikke er utbetalt. Gjelden er 176% av GDP. Hellas er med andre i en et større økonomisk uføre nå enn for 3 år siden.  Hellas er bankerott.

Vi har en “Mexican standoff” fordi Hellas trenger € 10 milliarder i mai mens Troikaen (Tyskland, Frankrike og Italia) nekter å utbetale 8.3 milliarder euros fordi Hellas ikke har fulgt avtalen om endringer. Troikaen eier 85% av «322 milliarder gjelden» så uten ytterligere midler snakker vi om et mislighold. Det ovennevnte viser er at vi står overfor den klassiske situasjonen hvor gjelden har gått fra å være debitors problem til å bli kreditors problem.

Hellas trenger ytterligere midler i september. Pengene går forøvrig fra Troikaens konto i Brussel til Troikaens konto i Brussel (renter og avdrag). Narrespill.

Dagens situasjon viser hvor katastrofal håndteringen av Hellas har vært. Alle, kreditorer og grekere, er tapere og det blir bare verre. «322 gjelden» til Hellas har løpetid på 30 år, stort sett basert på manipulerte subsidierte renter. Så her er det snakk om kunstig åndedrett.

Avisen Ekathimerini dekker saken, og kan rapportere at det var en politiker-konferanse i Athen forleden dag. Der presterer statsminister Samaras å hevde at parlamentsvalget i EU i mai blir en test for demokratiet. Han hevder at fremveksten av euroskeptikere er et demokratisk problem. Politikerne har skylden for den gjeldsfinansierte velstanden vi ikke lenger kan betjene, har foreskrevet medisinen, pengetykking og mer gjeld, og når ikke det virker og folket betaler regningen for økonomisk og sosial ruin, da blir folket fortalt at om de ikke fortsatt støtter dette store mislykkede politiske prosjektet, da er de ikke gode demokrater. Som Nigel Farage helt korrekt sier: «You can’t make these things up.»

Verhofstadt, EU parlamentariker og tidligere belgisk statsminister, kommentar til det hele er også interessant lesning. Han vil ha en EU skatt på borgerne for blant annet å kunne finansiere en egen EU-hær. Noen som ser paralleller til gamle Sovjetunionen? Sannsynligvis ønsker Verhofstadt en hær slik at Brussel sentralmakten kan beskytte seg mot folket. I historien har Robespierre, Stalin og Mao alle forsøkt å endre befolkningen (utrydning, ideologiske leire) fordi lederne var misfornøyde med folket. Kanskje Samaras og Verhofstadt bør lese litt historie.