{"version":"1.0","provider_name":"Rebel Yell","provider_url":"http:\/\/masterofmyfaith.wordpress.com","author_name":"masterofmyfate","author_url":"https:\/\/masterofmyfaith.wordpress.com\/author\/masterofmyfaith\/","title":"Stat","type":"link","html":"<p><a href=\"http:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/130921george_orwell.jpg\"><img data-attachment-id=\"402\" data-permalink=\"https:\/\/masterofmyfaith.wordpress.com\/stat\/130921george_orwell\/\" data-orig-file=\"https:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/130921george_orwell.jpg\" data-orig-size=\"474,447\" data-comments-opened=\"0\" data-image-meta=\"{&quot;aperture&quot;:&quot;0&quot;,&quot;credit&quot;:&quot;&quot;,&quot;camera&quot;:&quot;&quot;,&quot;caption&quot;:&quot;&quot;,&quot;created_timestamp&quot;:&quot;0&quot;,&quot;copyright&quot;:&quot;&quot;,&quot;focal_length&quot;:&quot;0&quot;,&quot;iso&quot;:&quot;0&quot;,&quot;shutter_speed&quot;:&quot;0&quot;,&quot;title&quot;:&quot;&quot;}\" data-image-title=\"130921George_Orwell\" data-image-description=\"\" data-image-caption=\"\" data-medium-file=\"https:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/130921george_orwell.jpg?w=300\" data-large-file=\"https:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/130921george_orwell.jpg?w=474\" class=\"alignnone size-medium wp-image-402\" style=\"width:509px;height:371px;\" alt=\"130921George_Orwell\" src=\"https:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/130921george_orwell.jpg?w=300&#038;h=199\"   \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Her kan du blant annet lese mine innlegg om hvordan statsmakt \u00f8delegger og korrumperer samfunnet; sosialt og \u00f8konomisk. Klikk p\u00e5 lenken eller &#8220;scroll&#8221; nedover.<\/p>\n<p><strong>Hva er det som har f\u00e5tt oss til \u00e5 tro at dersom du eller jeg ansetter en idiot til \u00e5 holde en pistol mot en produktiv persons hode, med det form\u00e5l \u00e5 tvinge denne personen til \u00e5 arbeide, for deretter \u00e5 beholde l\u00f8nnen hans, s\u00e5 vil det bidra til en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi?\u00a0 Hva ville skjedd om du eller jeg fors\u00f8kte oss p\u00e5 noe s\u00e5nt? Blir det plutselig mer b\u00e6rekraftig og akseptabelt fordi det er Staten som gj\u00f8r det?<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/ineptokrati.docx\">Ineptokrati<\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/grunnloven-et-nasjonalt-klenodium.docx\">Grunnloven &#8211; et nasjonalt klenodium<\/a><\/p>\n<p><b>LENGE LEVE INEPTOKRATIET<\/b><\/p>\n<p><i>Ineptocracy: A system of government where the least capable to lead are elected by the least capable of producing, and where the members of society least likely to sustain themselves or succeed, are rewarded with goods and services paid for by the confiscated wealth of a diminishing number of producers.\u00a0<\/i><\/p>\n<p>Dette er en god beskrivelse av den sosialdemokratiske samfunnsmodellen vi har i Norge, og i de fleste vestlige demokratier, hvor Staten opptrer <i>som \u00abden store fiksjon gjennom hvilken alle streber etter et levebr\u00f8d p\u00e5 bekostning av alle andre\u00bb (F. Bastiat). <\/i>Legalisert plyndring er selve fundamentet i den moderne velferdsstaten, uriktig omtalt som \u00abn\u00f8dvendig omfordeling av samfunnets ressurser\u00bb.<\/p>\n<p>I Finansavisen 16. januar kom finansministeren med uttalelser som st\u00f8tter mitt syn om at Staten i lang tid har plyndret den produktive kapitalen, og at resultatet er en \u00f8delagt samfunns\u00f8konomi og et overdimensjonert statsapparat fullstendig ute av kontroll. Det Johnsen egentlig sier er:<\/p>\n<ul>\n<li>&#8211; At vi har en kostnadsutfordring i norsk \u00f8konomi <b>(les: <i>ute av kontroll)<\/i><\/b><\/li>\n<li>&#8211; At det er umulig \u00e5 m\u00e5le produktiviteten i offentlig sektor <b>(les: <i>systemsvikt)<\/i><\/b><\/li>\n<li>&#8211; At oljepengene er brukt til \u00e5 ansette folk i offentlig sektor og at det er et politisk valg for \u00e5 skape et samfunn av bedre kvalitet <b>(les: <i>plyndring av produktiv kapital)<\/i><\/b><\/li>\n<li>&#8211; At Stortinget i 2005 besluttet at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 sikre tilstrekkelig inndekning for fremtidige pensjoner <b><i>(les: pyramidespill om fremtidige pensjoner \u2013 Ponzi scheme)<\/i><\/b><\/li>\n<li>&#8211; At den norske velferdsstaten i dag g\u00e5r med et underskudd som uten betydelige effektivitetsendringer tilsvarer 8-9\u00a0% i \u00f8kte skatteinntekter <b>(les: <i>fallitterkl\u00e6ring)<\/i><\/b><\/li>\n<\/ul>\n<p>Du m\u00e5 tro p\u00e5 Julenissen for \u00e5 tro p\u00e5 de effektivitetsendringer Johnsen snakker om. Systemsvikten som bl.a. Gj\u00f8rv-utvalget p\u00e5peker i sin rapport, er n\u00e6rmest total i offentlig sektor. Det \u00abfine\u00bb i f\u00f8lge Johnsen, er at dette er et bevisst valg som har gjort det mulig \u00e5 ha 840 000 ansatte i offentlig sektor, som representerer 1\/3 av de sysselsatte i landet, og vesentlig mer enn i Sverige. Og det ansettes 300 nye byr\u00e5krater hver eneste m\u00e5ned. <i>\u00abEn helt bevisst politikk\u00bb,<\/i> sier Johnsen. Han fors\u00f8ker ikke en gang \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at han var \u00abutilregnelig i gjernings\u00f8yeblikket\u00bb. <i>Ineptokrati p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5!<\/i><\/p>\n<p>N\u00e5r finansministeren uttaler seg om hvor ille det st\u00e5r til, burde man forvente at han sier noe konkret om hvordan vi kommer oss ut av uf\u00f8ret. Det gj\u00f8r Johnsen imidlertid ikke. Skal vi d\u00f8mme etter svaret hans, n\u00e5r det gjelder de 414 milliardene, som er opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse, men som ikke er fullfinansiert, er det all grunn til bekymring: <b><i>\u00abDet er opp til fremtidige politikere om de vil \u00e5pne den boksen\u00bb<\/i><\/b>, svarer Johnsen. Med andre ord har Johnsen v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re et pyramidespill (Johnsen var leder av Pensjonsutvalget), som han n\u00e5 fraskriver seg ansvaret for. Mon tro om Johnsen og resten av v\u00e5re folkevalgte fraskriver seg ansvaret for sammenbruddet i den sosialdemokratiske samfunnsmodellen?<\/p>\n<p>Det haster med en debatt om hvordan vi bruker den produktive kapitalen, og hvor \u00f8deleggende et ufattelig stort statsapparat, finansiert med stadig \u00f8kende skatter, er for v\u00e5r \u00abfelles velferd\u00bb. Det har aldri v\u00e6rt slik at skatter og avgifter \u00abbygger velferd\u00bb. Det motsatte er tilfellet. Skatter og avgifter forkr\u00f8pler produktivitet og \u00f8konomisk vekst i stedet for \u00e5 stimulere det, fordi skatter og avgifter fratar (produktive) mennesker og bedrifter ressurser som de ellers ville brukt p\u00e5 en annen og bedre m\u00e5te, dvs. til \u00e5 \u00f8ke samfunnets produksjonsfaktorer, og dermed bidra til \u00f8kt vekst og velstand for hele befolkningen. Staten plyndrer produktiv kapital gjennom \u00e5 kreve skatter og avgifter for \u00e5 tilfredsstille sitt endel\u00f8se behov, for \u00e5 holde liv i et uproduktivt og ineffektivt statsapparat.<\/p>\n<p>Hva er det som har f\u00e5tt oss til \u00e5 tro at dersom du eller jeg ansetter en idiot til \u00e5 holde en pistol mot en produktiv persons hode, med det form\u00e5l \u00e5 tvinge denne personen til \u00e5 arbeide, for deretter \u00e5 beholde l\u00f8nnen hans, vil det bidra til en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi?\u00a0 Hva ville skjedd om du eller jeg fors\u00f8kte oss p\u00e5 noe s\u00e5nt? Blir det plutselig mer b\u00e6rekraftig og akseptabelt fordi det er Staten som gj\u00f8r det? Gjennom sine uttalelser til Finansavisen den 16. januar, har finansministeren gitt oss svaret; <i>Det er, p\u00e5 sikt, en d\u00f8df\u00f8dt modell. Lenge leve ineptokratiet!\u00a0<\/i><\/p>\n<p>Heo\/16.01.2013<\/p>\n<p><b style=\"font-size:1.5em;\">Grunnloven \u2013 et nasjonalt klenodium<\/b><\/p>\n<p>\u00ab<b><i>En grunnlov verdt \u00e5 feire<\/i><\/b>\u00bb uttaler stortingspresident Dag Terje Andersen i en kronikk om grunnlovens 200-\u00e5rs jubileum i 2014. Etter feiringen b\u00f8r imidlertid grunnloven f\u00e5 plass p\u00e5 historisk museum. Den er, om mulig, mer ugyldig i dag enn den var i 1814.<\/p>\n<p>P\u00e5 stortingets hjemmeside bekreftes at det var den \u00ab<b><i>norske eliten med den danske regenten, prins Christian Fredrik<\/i><\/b>\u00bb som hadde regien i 1814 og som bestemte premissene for og i forhandlingene p\u00e5 Eidsvold. Utvelgelsen av Riksforsamlingen hadde veldig lite med \u00abfolkedemokrati\u00bb \u00e5 gj\u00f8re. Gjennom en udemokratisk og strengt politisk, religi\u00f8s og \u00abkongevennlig\u00bb prosedyre ble 57 embedsmenn, 37 b\u00f8nder, 13 kj\u00f8pmenn, og 5 godseiere valgt som representanter til Riksforsamlingen. Ingen representanter fra Nord Norge deltok. Grunnlovens utforming og selvstendighetssp\u00f8rsm\u00e5let \u00abkokte ned\u00bb til et kompromiss mellom ulike interesser innad i \u00ab<i>den norske eliten<\/i>\u00bb (unionspartiet og selvstendighetspartiet), som stemte over og vedtok grunnloven. I et land med 900.000 innbyggere hadde folket ingen innflytelse og deltok heller ikke i noen avstemning.<\/p>\n<p>St\u00e5le Dyrvik, professor i historie og medforfatter til Aschehougs Norgeshistorie oppsummerer det med at \u00ab<b><i>den lille, men handlekraftige norske embetsstanden skaffet seg en enest\u00e5ende mulighet for politisk innflytelse. Den fulgte Kristian Fredriks kallelse i 1814, og utformet et politisk system med n\u00f8kkelrolle for seg selv<\/i>.<\/b>\u00bb.<\/p>\n<p>Det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let om grunnlover i sin alminnelighet er imidlertid ikke hvordan og hvorfor de opprettes, men hvorfor de forutsettes \u00e5 ha s\u00e5 stor innflytelse eller autoritet? Alternativene synes \u00e5 v\u00e6re f\u00f8lgende: Enten er en grunnlov en bindende avtale mellom en gruppe mennesker om en spesiell styreform, eller den er bindende men ikke nedfelt i en avtale. Dersom det er en bindende avtale er grunnlover i sin alminnelighet enten eksplisitte eller implisitte avtaler.<\/p>\n<p>Grunnlover beskrives gjerne som en frivillig assosiasjon av individer; en slags mellom-folkelig pakt hvor innbyggerne frivillig styres av bestemte lover og regler for et udefinert \u00abfelles gode\u00bb.\u00a0 En bindende avtale krever imidlertid et minimum av forutsetninger, f\u00f8rst og fremst tilbud og aksept. Videre m\u00e5 avtalen kommuniseres tydelig mellom partene, og inneholde en beskrivelse av ansvarsforhold og forpliktelser for avtalepartene. Dersom grunnlover skal oppfattes som avtaler er det betimelig \u00e5 sp\u00f8rre hva som i s\u00e5 tilfelle utgj\u00f8r tilbudet, hva utgj\u00f8r aksepten (eller avslaget), hvem er tilbyder, hvem aksepterer, hva er det de er enige om, hvem er inkludert eller ekskludert fra avtalens rekkevidde, og hvor lenge gjelder avtalen for?<\/p>\n<p>For at en grunnlov skal ha rettslig legitimitet m\u00e5 den p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kunne oppfattes som en kontrakt, men siden den ikke tilfredsstiller helt n\u00f8dvendige kontraktsrettslige kriterier mangler den en hver formel legitimitet; den har ingen iboende autoritet og p\u00e5legger ingen holdbare forpliktelser overfor dagens befolkning. Det er kun de 112 medlemmene av Riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvold, som med rette kan sies \u00e5 v\u00e6re bundet av den. Ingen andre ble forespurt og ingen andre ga sin eksplisitte tilslutning.<\/p>\n<p>Fordi det ikke foreligger noe beviselig samtykke eller eksplisitt avtale med befolkningen vil mange som baserer seg p\u00e5 dens autoritet, f.eks statsforvaltningen og domstolene, hevde at grunnlovens legitimitet og autoritet bygger p\u00e5 en implisitt og stilltiende aksept (fra folket). De vanligste argumentene er at man har opphold i landet, mottar godtgj\u00f8relser, eller at man betaler skatter. En slik tiln\u00e6rming ignorer alle forutsetninger for en kontraktsrettslig bindende avtale. I de fleste rettsstater er det slik at man ikke kan inng\u00e5 avtaler om vesentlige forhold uten \u00e5 definere helt eksplisitt hvilke forpliktelser man p\u00e5tar seg og hvilke ytelser man f\u00e5r i retur. Og viktigst av alt m\u00e5 det v\u00e6re avtalefrihet. At det \u00e5 bo i eller \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 forlate landet inneb\u00e6rer en implisitt og stilltiende aksept til \u00e5 adlyde grunnloven er en feilaktig forutsetning. Filosofen David Hume sammenliknet dette med en person som blir tatt om bord i et skip mot sin vilje og f\u00e5r beskjed om at han kan velge mellom \u00e5 adlyde kapteinen eller hoppe over bord. Siden skatter er obligatoriske og innkreves ved tvang faller de inn i samme kategori. At samtykke fra en majoritet av befolkningen skal v\u00e6re bindende for mindretallet er ogs\u00e5 grunnleggende udemokratisk, selv om det syndes mot dette viktige prinsipp ganske ofte i s\u00e5kalte \u00abrepresentative demokratier\u00bb, hvor av Norge er ett s\u00e5dan.<\/p>\n<p>Som et rettslig bindende dokument for befolkningen var grunnloven \u00abd\u00f8df\u00f8dt\u00bb allerede i 1814, Grunnloven forplikter ingen og de som hevder \u00e5 handle med legitimitet og autoritet med st\u00f8tte i grunnloven handler uten legitimitet eller autoritet overhode. Det er opp til hver enkelt av oss om vi \u00f8nsker \u00e5 undertegne grunnloven og etterleve den sammen med andre likesinnede, forutsetningsvis at de som ikke \u00f8nsker \u00e5 delta f\u00e5r anledning til \u00e5 v\u00e6re i fred ved \u00e5 innrette sine liv slik de selv \u00f8nsker.<\/p>\n<p>Heo \u2013 februar 2013<\/p>\n","thumbnail_url":"http:\/\/masterofmyfaith.files.wordpress.com\/2013\/03\/130921george_orwell.jpg?w=300&fit=440%2C330","thumbnail_width":null,"thumbnail_height":null}