Pågripelsen
Tidlig om morgenen den 15. juni 2011 ble jeg og min familie brutalt revet ut av sengene våre i vårt hjem av Økokrim. Med ektefelle og mine nærmeste som vantro tilskuere, ble jeg kommandert og nærmest dratt ut av huset av to velvoksne
karer til en ventende politibil, og kjørt ned til politihuset i Oslo for avhør. Jeg ble deretter fengslet og kastet på glattcelle, hvor jeg ble holdt to dager lenger enn torturparagrafen i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon tillater, mens påtalemyndigheten og dommeren løy om at det ikke ville skje.
Brudd på menneskerettighetene
Etter 14 dager i full isolasjon, satt Høyesterett endelig en stopper for galskapen, og jeg ble sluppet fri. Fengslingen og isolasjonen ble erklært ulovlig. Livet for meg og min familie har ikke vært «helt det samme» siden statens overgrep den
junidagen i 2011. De som har vært utsatt for tilsvarende opplevelser, vil forstå hva jeg mener. Denne boken er inspirert av denne hendelsen.
Velferdsstatens kollaps
Du som leser dette: dine barn og barnebarn, er de som må gjøre opp regningen for en økonomisk overbudspolitikk som for lengst har gått av hengslene, og som truer med å gjøre oss alle til permanente gjeldsslaver. Det moderne sosialdemokratiet er «velferds-guden» vi alle trodde på, men som er håpløst insolvent, både moralsk, sosialt, rettslig og økonomisk. Den vestlige verden er på fallittens rand, og Norge likner mer og mer på pasienten som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil.
Hvordan havnet vi i dette nasjonale selvbedraget? Hvilke økonomiske, sosiale og moralske implikasjoner vil det ha for oss og våre barn og barnebarn? Hvem har skylden og hvordan kommer vi oss ut av det?
Spørsmålet spesielt dagens unge må stille seg, er om vi skal finne oss i at dagens politikere fortsetter å utstede «dekningsløse sjekker» som fremtidige generasjoner aldri vil kunne betale for.